Navn: Al-Anbiya (Allahs profeter)
Surah'en inneholder fortellinger om mange profeter, og derfor fikk surah'en navnet Al-Anbiya (Allahs profeter).
 
Introduksjon:
Surah'en ble åpenbart i Mekka. Budskapet i denne surah er å bevisstgjøre folk om at alle mennesker skal stå til regnskap overfor Allah, og at man må endre syn og handlingsmåte til det gode. Profetene opp gjennom tiden minnet folket sitt som var i villfarelse, om å ta til seg lærdommen. I stedet for å forstå, motarbeidet folket profetene opp gjennom tiden. Til tross for stor motstand, fikk profetene alltid Allahs hjelp og velsignelse.
 I Al-Anbiya får vi en detaljert historie om profeten Ibrahim . Bønnene og lovprisningen av Allah til profetene Jonos     ؑ og  Aiyoob      ؑ er også nevnt. Surah'en forteller også at de ærede profeter og Allahs budbringere viste stort heltemot og tapperhet da de spredte budskapet til folket sitt om Allahs Enhet og budskapet om livet Heretter. Under dette arbeidet møtte profetene sterk motgang, lidelser og sykdommer, men deres standhaftighet og viljestyrke ble ikke svekket av den grunn. Profetene derimot fortsatte arbeidet sitt og satte sin lit til Herren.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Al-Anbiya

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Tiden for folkets regnskap er nær, og enda vender de seg bort i likegyldighet.  1 Hver gang en ny formaning kommer til dem fra deres Herre er de knapt oppmerksomme, og fortsetter med sin underholdning. 2 Hjertene deres er opptatte (av andre ting). De onde hvisker til hverandre: «Denne personen er ikke annet enn et vanlig menneske akkurat som dere. Vil dere da bli forhekset med åpne øyne?» 3 Han (Profeten) sa: «Min Herre vet alt som blir sagt i himlene og på jorden. Han er Althørende, Allvitende.» 1 4 De sier: «Nei, dette er bare forvirrede drømmer; eller nei, han har diktet det opp; nei, forresten, han er en poet. Så la han komme med et tegn til oss, slik som de tidligere (budbringere) ble sendt med.» 5 Ikke en eneste by som Vi ødela før dem, trodde. Kommer de da til å tro?  6 Selv før deg (Muhammad,) sendte Vi ikke noe annet enn mennesker som budbringere, som Vi sendte åpenbaringer til. Spør Bokens folk hvis dere ikke vet. 7 Vi ga ikke budbringerne kropper som ikke trengte mat; ei heller var de udødelige. 8 Så oppfylte Vi løftet Vi hadde gitt dem: Vi reddet dem og de som Vi ønsket, og Vi ødela de som overskred grensene. 9 Vi har gitt dere en bok som nevner dere. Forstår dere ikke det? 10 Hvor mange urettferdige byer har vi ikke knust, og deretter bragt frem et nytt folk. 11 Da de fornemmet Vår straff, flyktet de. 12 (Da ble de fortalt:) «Ikke flykt, men gå tilbake til deres behagelige liv og hjemmene deres. Dere vil muligens bli stilt spørsmål.» 2 13 De sa: «Ve oss; sannelig var vi urettferdige.» 14 De fortsatte å rope dette inntil Vi gjorde dem til halm - uten tegn til liv. 15 Vi skapte ikke himlene og jorden og alt som er imellom, for underholdning. 16 Hadde Vi ønsket å drive tidsfordriv, hadde Vi funnet noe nært; om det virkelig var der Vi ønsket å gjøre. 17 Nei, Vi slår sannheten mot det falske, slik at det falske blir knust og forsvinner. Ve over dere for det dere sier! 18 Enhver som befinner seg i himlene og på jorden tilhører Ham. De (englene) som er i Hans nærhet, er ikke forhindret av arroganse fra å tjene Ham, og de blir heller ikke slitne (av det). 3 19 De glorifiserer Ham natt og dag, uten pause. 20 Har de tatt til seg verdslige guder som kan gjenreise (de døde til live)? 21 Hadde det vært noen andre guder i himlene og på jorden i tillegg til Allah, ville ordenen (til både himlene og jorden) brutt sammen. Heder er for Allah, Tronens Herre, hevet over det falske de tillegger Ham.  22 Ingen kan stille spørsmål om hva Han gjør, men alle (mennesker) kommer til å bli stilt til ansvar. 23 Har de tatt til seg andre guder enn Ham? Si (Muhammad): «Legg frem deres bevis! Her er (boken med) formaninger for de som er med meg, og det finnes tidligere skrifter for de som var før min tid.» Men folk flest vet ikke sannheten, så de vender seg bort.  24 Vi har aldri sendt en budbringer før deg som Vi ikke åpenbarte følgende: «Det finnes ingen gud unntatt Meg. Så tjen bare Meg.» 25 De sier: «Den Barmhjertige Herren har tatt til seg barn.» Ære være Ham! Dette er bare hans tjenere som har blitt beæret. 26 De sier ikke noe før Han har talt, og gjør bare som Han befaler.  27 Han vet alt som er synlig for dem og alt som er skjult for dem, og de går ikke i forbønn (for noen) unntatt for dem som Han er villig til å høre forbønn for, og de står i ærefrykt for Ham. 28 Og hvis noen av dem skulle hevde: «Jeg er en gud ved siden av Ham», skal Vi straffe ham med helvete. Slik straffer Vi synderne.  29 Forstår ikke de ikke-troende at himlene og jorden var én tett masse, så skilte Vi dem, og Vi skapte alt levende fra vann. Vil de da ikke tro? 30 Og Vi forankret fjellene på jorden slik at den ikke skal vakle, og Vi skapte brede passasjer i dem slik at folk kunne finne vei, 31 og Vi gjorde himmelen til en trygg baldakin, men de vender seg bort fra disse tegnene. 32 Det var Han som skapte natten og dagen, og solen og månen. Hver av dem flyter i sin egenbane. 33 Selv før deg (Muhammad) ga Vi ikke evig liv til noe menneske. Så hvis du dør, kommer da de til å leve evig? 34 Ethvert levende vesen skal smake døden, og Vi setter dere på prøve med godt og vondt. Til slutt skal dere alle vende tilbake til Oss. 35 Når de vantro ser deg (Muhammad), gjør de narr av deg og sier: «Er det han som snakker om gudene deres». De sier dette og nekter enhver omtale av den Barmhjertige Herren. 36 Mennesket er utålmodig av natur. Sannelig skal Jeg vise dere Mine tegn, ikke ha hastverk. 37 De spør: «Når skal denne trusselen realiseres dersom du snakker sant?»  38 Hadde de vantro bare visst om Timen når de hverken vil være i stand til å avverge ilden fra ansiktene eller ryggene sine, ei skal de bli hjulpet. 39 Nei, straffen skal komme uventet og lamslå dem. De skal ikke være i stand til å avverge den, og de vil heller ikke få noen utsettelse. 40 Budbringere før deg ble også hånet, men de som gjorde narr av dem, ble grepet av den samme straffen som de hadde gjort narr av.  41 Spør dem (Muhammad): «Hvem kan beskytte dere om natten og dagen fra den Barmhjertige Herren?» Men likevel vender de seg bort fra sin Herres formaning.  42 Har de noen guder som kan beskytte dem fra Oss? De (gudene) har verken makt til å hjelpe seg selv, eller støtte fra Oss. 43 Nei, Vi forsynte dem og deres forfedre rikelig, og de nøt Våre forsyninger lenge. Ser de ikke at Vi er på fremmarsj og reduserer grensene fra alle kanter? Er det da de som kommer til å seire?»  44 Si (Muhammad): «Jeg bare advarer dere med Åpenbaringen.» Men de døve hører ikke kallet når de blir advart.  45 Om bare et snev av din Herres straff rammer dem, vil de skrike ut: «Ve oss, vi var sannelig syndere.» 46 Vi skal sette opp rettmålende vekter på dommens dag slik at ingen skal lide den minste urett. Selv om handlingene er lik vekten av et sennepsfrø, skal vi bringe dem frem. Vi er tilstrekkelig til å ta oppgjør.  47 Sannelig ga Vi Mosa og Haroon kriterium (mellom rett og galt) og lys og formaning til det beste for de gudfryktige, 48 de som frykter sin Herre uten å se Ham og frykter timen (for oppgjøret). 49 Dette er en velsignet formaning som Vi har åpenbart. Vil dere da fornekte den?  50 Før dette ga Vi visdom til Ibrahim, og Vi kjente ham godt.  51 Husk da han sa til sin far og sitt folk: «Hva er disse statuene som dere er så hengivne til?»  52 De sa: «Vi har sett våre forfedre tilbe dem.»  53 (Ibrahim) Sa: «Sannelig har både dere og deres forfedre vært i klar villfarelse.»  54 De sa: «Uttrykker du dine sanne meninger overfor oss, eller spøker du?» 55 (Ibrahim) svarte: «Nei, sannheten er at deres Herre er Herren over himlene og jorden som Han har skapt, og jeg er av de som bekjenner dette. 56 Ved Allah, jeg skal sannelig ta et oppgjør med gudene deres etter at dere har gått.» 57 Så slo han dem alle i stykker unntatt den største av dem slik at de kunne henvende seg til denne. 58 (Da de så de ødelagte avgudene) sa de: «Hvem har gjort dette med gudene våre? Sannelig er han en av overtrederne.» 59 Noen sa: «Vi hørte en ung mann snakke (vondt) om dem. Han heter Ibrahim.» 60 Andre sa: «Bring ham foran folket slik at de kan se (hva som vil skje med ham).»  61 De spurte: «Ibrahim, har du gjort dette mot gudene våre?» 62 Han svarte: «Nei, det var den største av dem som gjorde dette. Så spør dem, om de kan snakke.» 4 63 Så vendte de seg mot sitt indre og sa: «Sannelig er det vi som er overtredere.» 64 Men så ombestemte de seg og sa: «Du vet godt at de ikke kan snakke.» 65 (Ibrahim) sa: «Tilber dere da, ved siden av Allah, noe som verken kan gagne eller skade dere? 66 Skam over dere og det dere tilber utenom Allah. Eier dere ikke fornuft?»  67 De sa: «Brenn ham, og stå ved gudene deres om dere skal gjøre noe.» 68 Vi sa: «Ild, bli sval og trygg for Ibrahim.» 5 69 De ønsket å skade ham, men Vi gjorde dem til de verste taperne.  70 Vi reddet ham og Lot, og førte dem til landet som Vi har velsignet for alle menneskene i verden. 71 Og Vi ga ham (Ibrahim) Ishaq og Jaqoob i tillegg, og gjorde dem alle gudfryktige. 6 72 Og Vi gjorde dem til ledere for å veilede folk i henhold til Vår befaling, og Vi befalte dem å gjøre gode gjerninger, etablere bønnen og å gi almisse (zakah). Og de tilba bare Oss.  73 Vi ga Lot dømmekraft og kunnskap, og Vi reddet ham fra byen som var druknet i avskyelige handlinger. De var sannelig et ondt folk, umåtelig ulydig. 74 Og Vi førte ham inn i Vår nåde. Sannelig var han en av de rettferdige. 75 Og Vi ga den samme fordelen til Noh. Da han tidligere ropte på Oss, aksepterte Vi hans bønn og reddet ham og husstanden hans fra den store lidelsen. 76 Og Vi hjalp ham mot et folk som forkastet Våre tegn. De var sannelig et ondt folk, så Vi druknet dem alle. 77 Og (Vi ga dømmekraft og kunnskap til) Dawood og Soleiman, da de avga en dom i saken om et jorde der andres sauer hadde forvillet seg inn om natten, og Vi var vitne til dommen deres.  78 Vi veiledet Soleiman til den riktige avgjørelsen, og Vi ga hver av dem visdom og kunnskap. Sammen med Dawood fikk Vi fjellene og fuglene til å lovprise Oss. Det var Vi som gjorde dette.  79 Og det var Vi som lærte ham å lage rustninger til fordel for dere slik at de kan beskytte dere mot hverandres slag (i krig). Men viser dere takknemlighet? 80 Og Vi underla den sterke vinden Soleiman, som blåste på hans befaling i retning mot landet Vi velsignet. Vi vet alt.  81  Og Vi ga ham kontroll over mange djevler som stupte (i havet) og gjorde andre ting for ham, og Vi holdt øye med dem. 82  Og Vi ga det samme (dømmekraft og kunnskap) til Aiyoob, da han ropte til sin Herre: «Sykdom har rammet meg, og Du er den mest Barmhjertige av de som er barmhjertig.» 83 Vi aksepterte bønnen hans og fjernet hans lidelse. Og ikke bare gjenforente Vi hans familie med ham, men Vi ga ham like mange til, i tillegg til dem, som en nåde fra Oss og som en lærdom for tilbederne. 84 Og (Vi ga dømmekraft og kunnskap til) Ismail, Idris og Dhol Kifl. De var alle blant de standhaftige. 85 Og Vi brakte dem inn i Vår nåde, for de var blant de rettskafne.  86 Og (Vi ga dømmekraft og kunnskap til) Dhol Non 7 (mannen i fisken), da han dro avgårde i sinne 8 og trodde at vi ikke hadde makt over ham. Så ropte han ut i mørket 9: «Det er ingen gud unntatt Deg. Ære være Deg! Jeg har gjort urett.» 87 Så aksepterte Vi bønnen hans og reddet ham fra lidelsen. Slik redder Vi de troende. 88 Og (Vi ga dømmekraft og kunnskap til) Zakariya, da han ropte til sin Herre: «Herre! Ikke la meg være alene (uten avkom). Du er den beste aving 10.» 89 Så aksepterte Vi bønnen hans og ga ham Yahya, og Vi gjorde kona hans i stand (til å få barn). Sannelig var de raske til å gjøre gode gjerninger, og påkalte Oss med lengsel og frykt, og de var ydmyke overfor Oss.  90 Og husk kvinnen som voktet sin kyskhet; 11 Vi blåste Ånden Vår inn i henne, og gjorde henne og sønnen hennes til et tegn for hele verden. 91 Sannelig, dette trosfellesskapet deres er ett samfunn, og Jeg er deres Herre; så tilbe Meg. 92 Men de (folket) splittet troen sin i mange deler (trosretninger). Til Oss skal de alle returnere. 93  Så enhver som gjør gode gjerninger og er troende, skal få anerkjennelse for sin streben. Vi registrerer alt han gjør.  94 Det er foreskrevet for enhver by vi har ødelagt at de (dets folk) ikke kan vende tilbake, 95 helt til Jadjoodj og Madjoodj slippes løs og kommer ned fra alle høyder. 96 Og (når) tiden12 for oppfyllelse av Allahs sanne løfte kommer nær, skal øynene til de ikke-troende stirre i frykt (og de skal si): «Ve oss, sannelig var vi likegyldige om dette; nei, vi var overtredere.» 97 (De vil bli fortalt:) «Sannelig er dere, og det dere tilba utenom Allah, helvetes brensel. Der skal dere alle havne.13 98 Hadde disse virkelig vært guder, kunne de ikke ha havnet der. Men der skal de alle forbli for evig tid.» 99 Der skal de pese, og der vil de ikke kunne høre noen ting. 100 Men de som Vi allerede har bestemt en god belønning for, skal holdes langt unna dette (helvete);  101 de skal ikke høre den minste lyd derfra. Og de skal leve evig blant alt det de ønsket seg. 102 Den største skrekken (dommens dag) skal ikke bekymre dem, og englene skal ta dem imot og si: «Dette er deres dag, som dere var lovet.»  103 Den dagen skal Vi rulle opp himmelen som en skriftrull. Slik som Vi startet den første skapelsen, skal Vi gjøre det igjen. Dette er et bindende løfte som påligger Oss, og Vi skal gjøre dette. 104 Sannelig skrev Vi etter formaningene i Zaboor (Salmene) at jorden skal arves av Mine rettskafne tjenere.14 105 Sannelig er det i dette et budskap for folk som tilber (Allah). 106 (Muhammad) Vi har ikke sendt deg som noe annet enn en nåde for hele verden.  107 Si (Muhammad): «Det er åpenbart til meg at deres gud kun er én Allah. Kommer dere da til å underkaste dere Ham?»  108 Hvis de vender seg bort, si: «Jeg har advart dere alle på samme måte, men jeg vet ikke om det dere har blitt lovet er nært eller langt unna.  109 Sannelig vet Han både det dere sier høyt og det dere skjuler. 110 Jeg tror dette muligens er en prøvelse for dere, og dere har fått en fastsatt tid for å nyte dere.» 111 Budbringeren sa: «Min Herre! Døm med rettferdighet. Vår Barmhjertige Herre alene er vår støtte mot deres ytringer.» 112

سُوۡرَةُ الاٴنبیَاء

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

اِقۡتَرَبَ لِلنَّاسِ حِسَابُهُمۡ وَهُمۡ فِىۡ غَفۡلَةٍ مُّعۡرِضُوۡنَ‌ۚ‏ 1 مَا يَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ ذِكۡرٍ مِّنۡ رَّبِّہِمۡ مُّحۡدَثٍ اِلَّا اسۡتَمَعُوۡهُ وَهُمۡ يَلۡعَبُوۡنَۙ‏ 2 لَاهِيَةً قُلُوۡبُهُمۡ‌ ؕ وَاَسَرُّوا النَّجۡوَى‌ۖ الَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا ‌ۖ  هَلۡ هٰذَاۤ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُكُمۡ‌ ۚ اَفَتَاۡتُوۡنَ السِّحۡرَ وَاَنۡتُمۡ تُبۡصِرُوۡنَ 3 قٰلَ رَبِّىۡ يَعۡلَمُ الۡقَوۡلَ فِى السَّمَآءِ وَالۡاَرۡضِ‌ وَهُوَ السَّمِيۡعُ الۡعَلِيۡمُ‏ 4 بَلۡ قَالُوۡۤا اَضۡغَاثُ اَحۡلَامٍۢ بَلِ افۡتَـرٰٮهُ بَلۡ هُوَ شَاعِرٌ ‌ ۖۚ فَلۡيَاۡتِنَا بِاٰيَةٍ كَمَاۤ اُرۡسِلَ الۡاَوَّلُوۡنَ‏ 5 مَاۤ اٰمَنَتۡ قَبۡلَهُمۡ مِّنۡ قَرۡيَةٍ اَهۡلَـكۡنٰهَا‌ۚ اَفَهُمۡ يُؤۡمِنُوۡنَ 6 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنَا قَبۡلَكَ اِلَّا رِجَالًا نُّوۡحِىۡۤ اِلَيۡهِمۡ‌ فَسۡـــَٔلُوۡۤا اَهۡلَ الذِّكۡرِ اِنۡ كُنۡتُمۡ لَا تَعۡلَمُوۡنَ‏ 7 وَمَا جَعَلۡنٰهُمۡ جَسَدًا لَّا يَاۡكُلُوۡنَ الطَّعَامَ وَمَا كَانُوۡا خٰلِدِيۡنَ 8 ثُمَّ صَدَقۡنٰهُمُ الۡوَعۡدَ فَاَنۡجَيۡنٰهُمۡ وَمَنۡ نَّشَآءُ وَاَهۡلَكۡنَا الۡمُسۡرِفِيۡنَ‏ 9 لَقَدۡ اَنۡزَلۡنَاۤ اِلَيۡكُمۡ كِتٰبًا فِيۡهِ ذِكۡرُكُمۡ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ 10 وَكَمۡ قَصَمۡنَا مِنۡ قَرۡيَةٍ كَانَتۡ ظَالِمَةً وَّاَنۡشَاۡنَا بَعۡدَهَا قَوۡمًا اٰخَرِيۡنَ‏ 11 فَلَمَّاۤ اَحَسُّوۡا بَاۡسَنَاۤ اِذَا هُمۡ مِّنۡهَا يَرۡكُضُوۡنَؕ‏ 12  لَا تَرۡكُضُوۡا وَ ارۡجِعُوۡۤا اِلٰى مَاۤ اُتۡرِفۡتُمۡ فِيۡهِ وَمَسٰكِنِكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تُسۡــَٔلُوۡنَ 13  قَالُوۡا يٰوَيۡلَنَاۤ اِنَّا كُنَّا ظٰلِمِيۡنَ‏ 14 فَمَا زَالَتۡ تِّلۡكَ دَعۡوٰٮهُمۡ حَتّٰى جَعَلۡنٰهُمۡ حَصِيۡدًا خٰمِدِيۡنَ‏ 15  وَمَا خَلَقۡنَا السَّمَآءَ وَالۡاَرۡضَ وَمَا بَيۡنَهُمَا لٰعِبِيۡنَ‏ 16 لَوۡ اَرَدۡنَاۤ اَنۡ نَّـتَّخِذَ لَهۡوًا لَّا تَّخَذۡنٰهُ مِنۡ لَّدُنَّاۤ  ۖ  اِنۡ كُنَّا فٰعِلِيۡنَ 17 بَلۡ نَـقۡذِفُ بِالۡحَـقِّ عَلَى الۡبَاطِلِ فَيَدۡمَغُهٗ فَاِذَا هُوَ زَاهِقٌ‌ ؕ وَلَـكُمُ الۡوَيۡلُ مِمَّا تَصِفُوۡنَ 18 وَلَهٗ مَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ‌ؕ وَمَنۡ عِنۡدَهٗ لَا يَسۡتَكۡبِرُوۡنَ عَنۡ عِبَادَتِهٖ وَلَا يَسۡتَحۡسِرُوۡنَ‌ۚ‏ 19 يُسَبِّحُوۡنَ الَّيۡلَ وَالنَّهَارَ لَا يَفۡتُرُوۡنَ‏ 20 اَمِ اتَّخَذُوۡۤا اٰلِهَةً مِّنَ الۡاَرۡضِ هُمۡ يُنۡشِرُوۡنَ‏ 21 لَوۡ كَانَ فِيۡهِمَاۤ اٰلِهَةٌ اِلَّا اللّٰهُ لَـفَسَدَتَا‌ۚ فَسُبۡحٰنَ اللّٰهِ رَبِّ الۡعَرۡشِ عَمَّا يَصِفُوۡنَ 22 لَا يُسۡــَٔـلُ عَمَّا يَفۡعَلُ وَهُمۡ يُسۡـَٔــلُوۡنَ‏ 23 اَمِ اتَّخَذُوۡا مِنۡ دُوۡنِهٖۤ اٰلِهَةً ‌ ؕ قُلۡ هَاتُوۡا بُرۡهَانَكُمۡ‌ ۚ هٰذَا ذِكۡرُ مَنۡ مَّعِىَ وَذِكۡرُ مَنۡ قَبۡلِىۡ‌ ؕ بَلۡ اَكۡثَرُهُمۡ لَا يَعۡلَمُوۡنَ ۙ الۡحَـقَّ‌ فَهُمۡ مُّعۡرِضُوۡنَ 24 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنَا مِنۡ قَبۡلِكَ مِنۡ رَّسُوۡلٍ اِلَّا نُوۡحِىۡۤ اِلَيۡهِ اَنَّهٗ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّاۤ اَنَا فَاعۡبُدُوۡنِ‏ 25 وَقَالُوا اتَّخَذَ الرَّحۡمٰنُ وَلَدًا‌ سُبۡحٰنَهٗ‌ ؕ بَلۡ عِبَادٌ مُّكۡرَمُوۡنَ ۙ‏ 26 لَا يَسۡبِقُوۡنَهٗ بِالۡقَوۡلِ وَهُمۡ بِاَمۡرِهٖ يَعۡمَلُوۡنَ‏ 27 يَعۡلَمُ مَا بَيۡنَ اَيۡدِيۡهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ وَ لَا يَشۡفَعُوۡنَۙ اِلَّا لِمَنِ ارۡتَضٰى وَهُمۡ مِّنۡ خَشۡيَـتِهٖ مُشۡفِقُوۡنَ‏ 28 وَمَنۡ يَّقُلۡ مِنۡهُمۡ اِنِّىۡۤ اِلٰـهٌ مِّنۡ دُوۡنِهٖ فَذٰلِكَ نَجۡزِيۡهِ جَهَـنَّمَ‌ؕ كَذٰلِكَ نَجۡزِى الظّٰلِمِيۡنَ 29 اَوَلَمۡ يَرَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اَنَّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ كَانَـتَا رَتۡقًا فَفَتَقۡنٰهُمَا‌ ؕ وَجَعَلۡنَا مِنَ الۡمَآءِ كُلَّ شَىۡءٍ حَىٍّ‌ ؕ اَفَلَا يُؤۡمِنُوۡنَ 30 وَجَعَلۡنَا فِى الۡاَرۡضِ رَوَاسِىَ اَنۡ تَمِيۡدَ بِهِمۡ وَجَعَلۡنَا فِيۡهَا فِجَاجًا سُبُلًا لَّعَلَّهُمۡ يَهۡتَدُوۡنَ‏ 31 وَجَعَلۡنَا السَّمَآءَ سَقۡفًا مَّحۡفُوۡظًا ۖۚ وَّهُمۡ عَنۡ اٰيٰتِهَا مُعۡرِضُوۡنَ‏ 32 وَهُوَ الَّذِىۡ خَلَقَ الَّيۡلَ وَالنَّهَارَ وَالشَّمۡسَ وَالۡقَمَرَ‌ؕ كُلٌّ فِىۡ فَلَكٍ يَّسۡبَحُوۡنَ 33 وَمَا جَعَلۡنَا لِبَشَرٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ الۡخُـلۡدَ‌ ؕ اَفَا۟ٮِٕن مِّتَّ فَهُمُ الۡخٰـلِدُوۡنَ‏ 34 كُلُّ نَفۡسٍ ذَآٮِٕقَةُ الۡمَوۡتِ‌ؕ وَنَبۡلُوۡكُمۡ بِالشَّرِّ وَالۡخَيۡرِ فِتۡنَةً‌  ؕ وَاِلَيۡنَا تُرۡجَعُوۡنَ‏ 35 وَاِذَا رَاٰكَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡۤا اِنۡ يَّتَّخِذُوۡنَكَ اِلَّا هُزُوًا ؕ اَهٰذَا الَّذِىۡ يَذۡكُرُ اٰلِهَـتَكُمۡ‌ۚ وَهُمۡ بِذِكۡرِ الرَّحۡمٰنِ هُمۡ كٰفِرُوۡنَ 36 خُلِقَ الۡاِنۡسَانُ مِنۡ عَجَلٍ‌ؕ سَاُورِيۡكُمۡ اٰيٰتِىۡ فَلَا تَسۡتَعۡجِلُوۡنِ‏ 37 وَيَقُوۡلُوۡنَ مَتٰى هٰذَا الۡوَعۡدُ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 38 لَوۡ يَعۡلَمُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا حِيۡنَ لَا يَكُفُّوۡنَ عَنۡ وُّجُوۡهِهِمُ النَّارَ وَلَا عَنۡ ظُهُوۡرِهِمۡ وَلَا هُمۡ يُنۡصَرُوۡنَ‏ 39  بَلۡ تَاۡتِيۡهِمۡ بَغۡتَةً فَتَبۡهَتُهُمۡ فَلَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ رَدَّهَا وَلَا هُمۡ يُنۡظَرُوۡنَ‏ 40  وَلَـقَدِ اسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ فَحَاقَ بِالَّذِيۡنَ سَخِرُوۡا مِنۡهُمۡ مَّا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ‏ 41 قُلۡ مَنۡ يَّكۡلَـؤُكُمۡ بِالَّيۡلِ وَالنَّهَارِ مِنَ الرَّحۡمٰنِ‌ؕ بَلۡ هُمۡ عَنۡ ذِكۡرِ رَبِّهِمۡ مُّعۡرِضُوۡنَ‏ 42 اَمۡ لَهُمۡ اٰلِهَةٌ تَمۡنَعُهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِنَا ‌ؕ لَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ نَـصۡرَ اَنۡفُسِهِمۡ وَلَا هُمۡ مِّنَّا يُصۡحَبُوۡنَ 43 بَلۡ مَتَّـعۡنَا هٰٓؤُلَاۤءِ وَ اٰبَآءَهُمۡ حَتّٰى طَالَ عَلَيۡهِمُ الۡعُمُرُ ‌ؕ اَفَلَا يَرَوۡنَ اَنَّا نَاۡتِى الۡاَرۡضَ نَـنۡقُصُهَا مِنۡ اَطۡرَافِهَا ؕ‌ اَفَهُمُ الۡغٰلِبُوۡنَ‏ 44 قُلۡ اِنَّمَاۤ اُنۡذِرُكُمۡ بِالۡوَحۡىِ ‌‌ۖ  وَلَا يَسۡمَعُ الصُّمُّ الدُّعَآءَ اِذَا مَا يُنۡذَرُوۡنَ‏ 45 وَلَٮِٕنۡ مَّسَّتۡهُمۡ نَفۡحَةٌ مِّنۡ عَذَابِ رَبِّكَ لَيَقُوۡلُنَّ يٰوَيۡلَنَاۤ اِنَّا كُنَّا ظٰلِمِيۡنَ‏ 46 وَنَضَعُ الۡمَوَازِيۡنَ الۡقِسۡطَ لِيَوۡمِ الۡقِيٰمَةِ فَلَا تُظۡلَمُ نَـفۡسٌ شَيۡــًٔـا‌ ؕ وَاِنۡ كَانَ مِثۡقَالَ حَبَّةٍ مِّنۡ خَرۡدَلٍ اَتَيۡنَا بِهَا‌ ؕ وَكَفٰى بِنَا حٰسِبِيۡنَ‏ 47 وَلَـقَدۡ اٰتَيۡنَا مُوۡسٰى وَهٰرُوۡنَ الۡفُرۡقَانَ وَضِيَآءً وَّذِكۡرًا لِّـلۡمُتَّقِيۡنَۙ‏ 48 الَّذِيۡنَ يَخۡشَوۡنَ رَبَّهُمۡ بِالۡغَيۡبِ وَهُمۡ مِّنَ السَّاعَةِ مُشۡفِقُوۡنَ 49 وَهٰذَا ذِكۡرٌ مُّبٰرَكٌ اَنۡزَلۡنٰهُ‌ؕ اَفَاَنۡتُمۡ لَهٗ مُنۡكِرُوۡنَ‏ 50 وَلَـقَدۡ اٰتَيۡنَاۤ اِبۡرٰهِيۡمَ رُشۡدَهٗ مِنۡ قَبۡلُ وَ كُنَّا بِهٖ عٰلِمِيۡنَ‌ۚ‏ 51 اِذۡ قَالَ لِاَبِيۡهِ وَقَوۡمِهٖ مَا هٰذِهِ التَّمَاثِيۡلُ الَّتِىۡۤ اَنۡتُمۡ لَهَا عٰكِفُوۡنَ 52  قَالُوۡا وَجَدۡنَاۤ اٰبَآءَنَا لَهَا عٰبِدِيۡنَ‏ 53 قَالَ لَـقَدۡ كُنۡتُمۡ اَنۡتُمۡ وَاٰبَآؤُكُمۡ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 54 قَالُوۡۤا اَجِئۡتَـنَا بِالۡحَـقِّ اَمۡ اَنۡتَ مِنَ اللّٰعِبِيۡنَ 55 قَالَ بَلْ رَّبُّكُمۡ رَبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ الَّذِىۡ فَطَرَهُنَّ ‌ۖ  وَاَنَا عَلٰى ذٰلِكُمۡ مِّنَ الشّٰهِدِيۡنَ 56 وَ تَاللّٰهِ لَاَكِيۡدَنَّ اَصۡنَامَكُمۡ بَعۡدَ اَنۡ تُوَلُّوۡا مُدۡبِرِيۡنَ 57 فَجَعَلَهُمۡ جُذٰذًا اِلَّا كَبِيۡرًا لَّهُمۡ لَعَلَّهُمۡ اِلَيۡهِ يَرۡجِعُوۡنَ‏ 58 قَالُوۡا مَنۡ فَعَلَ هٰذَا بِاٰلِهَتِنَاۤ اِنَّهٗ لَمِنَ الظّٰلِمِيۡنَ 59 قَالُوۡا سَمِعۡنَا فَتًى يَّذۡكُرُهُمۡ يُقَالُ لَهٗۤ اِبۡرٰهِيۡمُ ؕ‏ 60 قَالُوۡا فَاۡتُوۡا بِهٖ عَلٰٓى اَعۡيُنِ النَّاسِ لَعَلَّهُمۡ يَشۡهَدُوۡنَ‏ 61 قَالُوۡٓا ءَاَنۡتَ فَعَلۡتَ هٰذَا بِاٰلِهَتِنَا يٰۤاِبۡرٰهِيۡمُؕ‏ 62 قَالَ بَلۡ فَعَلَهٗ ‌‌ۖ  كَبِيۡرُهُمۡ هٰذَا فَسۡـــَٔلُوۡهُمۡ اِنۡ كَانُوۡا يَنۡطِقُوۡنَ 63 فَرَجَعُوۡۤا اِلٰٓى اَنۡـفُسِهِمۡ فَقَالُوۡۤا اِنَّكُمۡ اَنۡـتُمُ الظّٰلِمُوۡنَۙ‏ 64 ثُمَّ نُكِسُوۡا عَلٰى رُءُوۡسِہِمۡ‌ۚ لَـقَدۡ عَلِمۡتَ مَا هٰٓؤُلَاۤءِ يَنۡطِقُوۡنَ‏ 65 قَالَ اَفَتَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ مَا لَا يَنۡفَعُكُمۡ شَيۡـًٔـا وَّلَا يَضُرُّكُمۡؕ‏ 66 اُفٍّ لَّـكُمۡ وَلِمَا تَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ‌ؕ اَفَلَا تَعۡقِلُوۡنَ‏ 67 قَالُوۡا حَرِّقُوۡهُ وَانْصُرُوۡۤا اٰلِهَتَكُمۡ اِنۡ كُنۡتُمۡ فٰعِلِيۡنَ 68 قُلۡنَا يٰنَارُ كُوۡنِىۡ بَرۡدًا وَّسَلٰمًا عَلٰٓى اِبۡرٰهِيۡمَۙ‏ 69 وَاَرَادُوۡا بِهٖ كَيۡدًا فَجَعَلۡنٰهُمُ الۡاَخۡسَرِيۡنَ‌ۚ‏ 70 وَنَجَّيۡنٰهُ وَلُوۡطًا اِلَى الۡاَرۡضِ الَّتِىۡ بٰرَكۡنَا فِيۡهَا لِلۡعٰلَمِيۡنَ‏ 71 وَوَهَبۡنَا لَهٗۤ اِسۡحٰقَ ؕ وَيَعۡقُوۡبَ نَافِلَةً‌  ؕ وَكُلًّا جَعَلۡنَا صٰلِحِيۡنَ 72 وَجَعَلۡنٰهُمۡ اَٮِٕمَّةً يَّهۡدُوۡنَ بِاَمۡرِنَا وَاَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡهِمۡ فِعۡلَ الۡخَيۡرٰتِ وَاِقَامَ الصَّلٰوةِ وَاِيۡتَآءَ الزَّكٰوةِ‌ۚ وَكَانُوۡا لَـنَا عٰبِدِيۡنَ ۙ‌ۚ‏ 73 وَلُوۡطًا اٰتَيۡنٰهُ حُكۡمًا وَّعِلۡمًا وَّنَجَّيۡنٰهُ مِنَ الۡقَرۡيَةِ الَّتِىۡ كَانَتۡ تَّعۡمَلُ الۡخَبٰٓٮِٕثَ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَوۡمَ سَوۡءٍ فٰسِقِيۡنَۙ‏ 74 وَاَدۡخَلۡنٰهُ فِىۡ رَحۡمَتِنَا‌ ؕ اِنَّهٗ مِنَ الصّٰلِحِيۡنَ‏ 75 وَنُوۡحًا اِذۡ نَادٰى مِنۡ قَبۡلُ فَاسۡتَجَبۡنَا لَهٗ فَنَجَّيۡنٰهُ وَاَهۡلَهٗ مِنَ الۡكَرۡبِ الۡعَظِيۡمِ‌ۚ‏ 76 وَنَصَرۡنٰهُ مِنَ الۡقَوۡمِ الَّذِيۡنَ كَذَّبُوۡا بِاٰيٰتِنَا ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا قَوۡمَ سَوۡءٍ فَاَغۡرَقۡنٰهُمۡ اَجۡمَعِيۡنَ 77 وَدَاوٗدَ وَسُلَيۡمٰنَ اِذۡ يَحۡكُمٰنِ فِى الۡحَـرۡثِ اِذۡ نَفَشَتۡ فِيۡهِ غَنَمُ الۡقَوۡمِ‌ۚ وَكُنَّا لِحُكۡمِهِمۡ شٰهِدِيۡنَ ۙ‏ 78 فَفَهَّمۡنٰهَا سُلَيۡمٰنَ‌‌ۚ وَكُلًّا اٰتَيۡنَا حُكۡمًا وَّعِلۡمًا‌ وَّسَخَّرۡنَا مَعَ دَاوٗدَ الۡجِبَالَ يُسَبِّحۡنَ وَالطَّيۡرَ‌ ؕ وَكُنَّا فٰعِلِيۡنَ‏ 79 وَعَلَّمۡنٰهُ صَنۡعَةَ لَبُوۡسٍ لَّـكُمۡ لِتُحۡصِنَكُمۡ مِّنۡۢ بَاۡسِكُمۡ‌ۚ فَهَلۡ اَنۡـتُمۡ شٰكِرُوۡنَ‏ 80 وَلِسُلَيۡمٰنَ الرِّيۡحَ عَاصِفَةً تَجۡرِىۡ بِاَمۡرِهٖۤ اِلَى الۡاَرۡضِ الَّتِىۡ بٰرَكۡنَا فِيۡهَا‌ؕ وَكُنَّا بِكُلِّ شَىۡءٍ عٰلِمِيۡنَ‏ 81 وَمِنَ الشَّيٰطِيۡنِ مَنۡ يَّغُوۡصُوۡنَ لَهٗ وَيَعۡمَلُوۡنَ عَمَلًا دُوۡنَ ذٰ لِكَ‌ ۚ وَكُنَّا لَهُمۡ حٰفِظِيۡنَۙ‏ 82 وَاَيُّوۡبَ اِذۡ نَادٰى رَبَّهٗۤ اَنِّىۡ مَسَّنِىَ الضُّرُّ وَاَنۡتَ اَرۡحَمُ الرّٰحِمِيۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 83 فَاسۡتَجَبۡنَا لَهٗ فَكَشَفۡنَا مَا بِهٖ مِنۡ ضُرٍّ‌ وَّاٰتَيۡنٰهُ اَهۡلَهٗ وَ مِثۡلَهُمۡ مَّعَهُمۡ رَحۡمَةً مِّنۡ عِنۡدِنَا وَذِكۡرٰى لِلۡعٰبِدِيۡنَ‏‏ 84 وَاِسۡمٰعِيۡلَ وَاِدۡرِيۡسَ وَذَا الۡكِفۡلِ‌ؕ كُلٌّ مِّنَ الصّٰبِرِيۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 85 وَاَدۡخَلۡنٰهُمۡ فِىۡ رَحۡمَتِنَا ؕ اِنَّهُمۡ مِّنَ الصّٰلِحِيۡنَ 86 وَ ذَا النُّوۡنِ اِذْ ذَّهَبَ مُغَاضِبًا فَظَنَّ اَنۡ لَّنۡ نَّـقۡدِرَ عَلَيۡهِ فَنَادٰى فِى الظُّلُمٰتِ اَنۡ لَّاۤ اِلٰهَ اِلَّاۤ اَنۡتَ سُبۡحٰنَكَ ‌ۖ  اِنِّىۡ كُنۡتُ مِنَ الظّٰلِمِيۡنَ‌ ۖ ‌ۚ‏ 87 فَاسۡتَجَبۡنَا لَهٗۙ وَنَجَّيۡنٰهُ مِنَ الۡـغَمِّ‌ؕ وَكَذٰلِكَ نُـنْجِى الۡمُؤۡمِنِيۡنَ‏ 88 وَزَكَرِيَّاۤ اِذۡ نَادٰى رَبَّهٗ رَبِّ لَا تَذَرۡنِىۡ فَرۡدًا وَّاَنۡتَ خَيۡرُ الۡوٰرِثِيۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 89 فَاسۡتَجَبۡنَا لَهٗ وَوَهَبۡنَا لَهٗ يَحۡيٰى وَاَصۡلَحۡنَا لَهٗ زَوۡجَهٗ ‌ؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا يُسٰرِعُوۡنَ فِىۡ الۡخَيۡـرٰتِ وَ يَدۡعُوۡنَـنَا رَغَبًا وَّرَهَبًا ‌ؕ وَكَانُوۡا لَنَا خٰشِعِيۡنَ 90 وَالَّتِىۡۤ اَحۡصَنَتۡ فَرۡجَهَا فَـنَفَخۡنَا فِيۡهَا مِنۡ رُّوۡحِنَا وَ جَعَلۡنٰهَا وَابۡنَهَاۤ اٰيَةً لِّـلۡعٰلَمِيۡنَ‏ 91  اِنَّ هٰذِهٖۤ اُمَّتُكُمۡ اُمَّةً وَّاحِدَةً  ‌ۖ وَّاَنَا رَبُّكُمۡ فَاعۡبُدُوۡنِ‏ 92 وَتَقَطَّعُوۡۤا اَمۡرَهُمۡ بَيۡنَهُمۡ‌ؕ كُلٌّ اِلَـيۡنَا رٰجِعُوۡنَ‏ 93 فَمَنۡ يَّعۡمَلۡ مِنَ الصّٰلِحٰتِ وَهُوَ مُؤۡمِنٌ فَلَا كُفۡرَانَ لِسَعۡيِهٖ‌ۚ وَاِنَّا لَهٗ كٰتِبُوۡنَ‏ 94 وَ حَرٰمٌ عَلٰى قَرۡيَةٍ اَهۡلَكۡنٰهَاۤ اَنَّهُمۡ لَا يَرۡجِعُوۡنَ 95  حَتّٰٓى اِذَا فُتِحَتۡ يَاۡجُوۡجُ وَمَاۡجُوۡجُ وَهُمۡ مِّنۡ كُلِّ حَدَبٍ يَّنۡسِلُوۡنَ‏ 96 وَاقۡتَـرَبَ الۡوَعۡدُ الۡحَـقُّ فَاِذَا هِىَ شَاخِصَةٌ اَبۡصَارُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا ؕ يٰوَيۡلَنَا قَدۡ كُنَّا فِىۡ غَفۡلَةٍ مِّنۡ هٰذَا بَلۡ كُـنَّا ظٰلِمِيۡنَ 97  اِنَّكُمۡ وَمَا تَعۡبُدُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ حَصَبُ جَهَـنَّمَؕ اَنۡـتُمۡ لَهَا وَارِدُوۡنَ‏ 98 لَوۡ كَانَ هٰٓؤُلَاۤءِ اٰلِهَةً مَّا وَرَدُوۡهَا‌ ؕ وَكُلٌّ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 99 لَهُمۡ فِيۡهَا زَفِيۡرٌ وَّهُمۡ فِيۡهَا لَا يَسۡمَعُوۡنَ‏ 100 اِنَّ الَّذِيۡنَ سَبَقَتۡ لَهُمۡ مِّنَّا الۡحُسۡنٰٓىۙ اُولٰٓٮِٕكَ عَنۡهَا مُبۡعَدُوۡنَۙ 101 لَا يَسۡمَعُوۡنَ حَسِيۡسَهَا‌ ۚ وَهُمۡ فِىۡ مَا اشۡتَهَتۡ اَنۡفُسُهُمۡ خٰلِدُوۡنَ‌ ۚ‏ 102 لَا يَحۡزُنُهُمُ الۡـفَزَعُ الۡاَكۡبَرُ وَتَتَلَقّٰٮهُمُ الۡمَلٰٓٮِٕكَةُ ؕ هٰذَا يَوۡمُكُمُ الَّذِىۡ كُنۡـتُمۡ تُوۡعَدُوۡنَ‏ 103 يَوۡمَ نَـطۡوِىۡ السَّمَآءَ كَطَـىِّ السِّجِلِّ لِلۡكُتُبِ‌ ؕ كَمَا بَدَاۡنَاۤ اَوَّلَ خَلۡقٍ نُّعِيۡدُهٗ‌ ؕ وَعۡدًا عَلَيۡنَا‌ ؕ اِنَّا كُنَّا فٰعِلِيۡنَ 104 وَلَـقَدۡ كَتَبۡنَا فِى الزَّبُوۡرِ مِنۡۢ بَعۡدِ الذِّكۡرِ اَنَّ الۡاَرۡضَ يَرِثُهَا عِبَادِىَ الصّٰلِحُوۡنَ‏ 105 اِنَّ فِىۡ هٰذَا لَبَلٰغًا لّـِقَوۡمٍ عٰبِدِيۡنَؕ‏ 106 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ اِلَّا رَحۡمَةً لِّـلۡعٰلَمِيۡنَ 107 قُلۡ اِنَّمَا يُوۡحٰۤى اِلَىَّ اَنَّمَاۤ اِلٰهُكُمۡ اِلٰـهٌ وَّاحِدٌ‌  ۚ فَهَلۡ اَنۡـتُمۡ مُّسۡلِمُوۡنَ 108 فَاِنۡ تَوَلَّوۡا فَقُلۡ اٰذَنۡـتُكُمۡ عَلٰى سَوَآءٍ ‌ؕ وَاِنۡ اَدۡرِىۡۤ اَقَرِيۡبٌ اَمۡ بَعِيۡدٌ مَّا تُوۡعَدُوۡنَ 109 اِنَّهٗ يَعۡلَمُ الۡجَـهۡرَ مِنَ الۡقَوۡلِ وَيَعۡلَمُ مَا تَكۡتُمُوۡنَ‏ 110 وَاِنۡ اَدۡرِىۡ لَعَلَّهٗ فِتۡنَةٌ لَّـكُمۡ وَمَتَاعٌ اِلٰى حِيۡنٍ‏ 111 قٰلَ رَبِّ احۡكُمۡ بِالۡحَـقِّ‌ؕ وَرَبُّنَا الرَّحۡمٰنُ الۡمُسۡتَعَانُ عَلٰى مَا تَصِفُوۡنَ‏ 112

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx