Navn: Al-Ahzab (Gruppene)
Navnet til surah’en kommer fra vers 20, hvor det beskrives om grupper som slo seg sammen mot de troende og gikk til angrep på Medina.
Introduksjon:
Sura’en ble åpenbart i Medina. I surah’en blir stillingen til sendebudet, dens krav, og de troendes væremåte mot sendebudet beskrevet i lys av denne hendelsen.
Krigen ved vollgraven (ghadva khandak), som skjedde i det femte året etter muslimsk kalender (Hidjri), blir kommentert. Muslimer er fortalt at selv om hele verden går sammen mot dem, kan ingenting stå imot Allahs plan.
Hustruene til profeten Muhammad ﷺ formanes til at som profetens hustruer, forventes det utøvelse av høy moral fra dem, og at de må foretrekke livet etter døden fremfor livets goder i denne verden.
Araberne hadde tro på at en adoptiv sønn var lik en ekte sønn på alle mulige måter. De trodde blant annet at en kone til adoptiv sønn var som vanlig svigerdatter, og at man derfor ikke kunne gifte seg med en adoptivsønns fraskilte kone. Slik forestilling erklæres falsk og ugyldig gjennom beretningen om Zaid, som var adoptiv sønnen til Muhammad ﷺ, og hans kone Zainab.
Sannheten om at profeten Muhammad ﷺ er siste profet blir beskrevet ved å kalle ham profetenes segl, og derfor vil det aldri komme flere profeter etter han.
På slutten av surah’en kommer formaninger om bekledning av kvinner. Troende kvinner er formanet til å kle seg på en anstendig måte og dekke til kroppene sine når de går ut av hjemmet sitt, slik at de skal bli gjenkjent som troende kvinner ut i fra deres bekledning og væremåte, og menn med dårlige hensikter skal la dem være i fred.