Surah’en ble åpenbart i Mekka. Vers 29 og 30 tyder på at surah’en ble åpenbart da en gruppe djinn hørte Muhammad ﷺ resitere fra Koranen. I følge troverdige kilder, skjedde denne hendelsen da Muhammad ﷺ var på vei tilbake fra byen Taif, og resiterte fra Koranen i fadjr bønnen (den første bønnen for dagen).
I likhet med de andre surah’ene som ble åpenbart i Mekka, er bevisførsel på Allahs enhet, profetskapet til Muhammad ﷺ, samt livet etter døden, beskrevet med logikk. På dette tidspunktet forekom en del hendelser hvor foreldre konverterte til islam men ikke barna, og de begynte å håne foreldrene sine for å ha konvertert til islam. Mens i andre husstander skjedde det motsatte, hvor barna konverterte til islam men ikke foreldrene, og noen av dem utøvde til og med vold mot barna sine for å ha konvertert. Slike situasjoner er beskrevet i vers 16 og 17. Rettigheter foreldre har over barna er beskrevet i lys av dette. I tillegg til dette nevnes de foruroligende tilintetgjørelse av tidligere nasjonene som fornektet og var ulydige. Ad-folket nevnes spesielt. Stedet der Ad-folket bodde var et ørken område med sanddyner, kalt for «ahqaf» på arabisk. Surah’en fikk derav navnet sitt av dette ordet.