Fotnoter til Al-Ahqaf

1: Dette betyr at disse falske guddommene verken kan høre eller besvare bønnene og begjæringene til sine tilbedere.

2: «Den mest Tilgivende, den mest Nåderike» kan i denne konteksten ha to meninger: 1- Det er på grunn av Allahs nåde og tilgivelse at disse menneskene kan overleve i verden. Dette til tross for det faktum at de erklærte, uten å bli straffet, Allahs egne ord som falske. Hadde Allah vært streng og nådeløs, ville Han ikke tillatt slike ulydige folk å fortsette å eksistere. 2- De som er syndefulle er bedt om å gi opp deres stahet. Hvis de gjør dette, vil de fortsatt finne døren til Allahs nåde åpen for dem, og deres tidligere ugjerninger vil bli tilgitt.

3: Alle tidligere budbringere var mennesker, slik som Profetenﷺ. De hadde ingen del i Allahs egenskaper og makt.

4: Et stort antall lærde mener at dette refererer til Abdullah bin Salman som var en lærd jøde og som konverterte til islam i Medina. Andre lærde mener at dette henviser til enhver jøde. Meningen var å forklare at Koranens budskapet er det samme budskapet som fantes i jødenes hellige skrifter og som jødene trodde på. Det var derfor underlig at jødene ikke ville tro på Koranens budskap.

5: Det de mente med å si dette var at det kun var noen få uvitende folk som trodde på Koranen. Hvis det å tro på den hadde vært noe virkelig godt, ville de selv ha vært de første til å omfavne den (Koranen).

6: Kunnskapen om når noen vil bli straffet eller få pusterom ligger hos Allah.

7: Ad-folket så på fromme personer blant dem som Allahs utvalgte, og de mente at de kunne komme nærmere Allah gjennom dem. Men med tiden begynte de å dyrke disse menneskene som guder. De skapte troen om at disse menneskene hadde makten til å forandre deres skjebner, og at de kunne svare bønnene og fjerne lidelsene deres. For å få folket ut av slik feilaktig forestilling og lede dem til Den rette vei, sendte Allah sin åpenbaring til dem gjennom Sine budbringere. Likevel klamret de seg fast til tilbedelse av sine falske guder og insisterte på deres tilhørighet med dem i stedet for den Ene Sanne Allah.

8: Dette refererer til en hendelse som fant sted under Profetensﷺ reise fra Taif til Mekka. Mens Profetenﷺ resiterte Koranen i bønn, stoppet en gruppe av djinner som passerte, for å lytte. Alle lærde er enige om at djinnene ikke var synlige for Profetenﷺ, og at han ikke visste om deres nærvær. Allah informerte ham senere at de hadde kommet og hørt på resitasjonen av Koranen.

9: Dette viser at disse djinnene trodde på profeten Mosa ؑog de tidligere hellige bøkene. Etter at de hørte resitasjonen av Koranen, følte de at den hadde det samme budskapet som de tidligere profetene hadde kommet med. De ble derfor raskt overbevist til å tro på budskapet til Koranen og på Profeten ﷺsom brakte det.