Fotnoter til Abasa
Surah 80 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an
Vers 1
1: Han som «rynket pannen og vendte seg bort», refererer til Profeten .ﷺDen blinde mannen var Abdullah Ibn Umm Maktum, et søskenbarn av Profetensﷺ kone Khadija. Ibn Umm Makhtum kom til Profetenﷺ på et tidspunkt da Profetenﷺ var engasjert i å formidle Koranens budskap til de mest innflytelsesrike i Mekka. Ibn Umm Makhtum ønsket å spørre Profetenﷺ om noe, men Profeten likte ikke denne avbrytelsen.
↩ Tilbake til vers 1
Vers 2
1- Han som «rynket pannen og vendte seg bort», henviser til Profeten (fvmh) selv. Den blinde mannen her var Abdullah Ibn Umm Maktum (måtte Allah være fornøyd med ham), et søskenbarn av Profetens (fvmh) kone Khadijah (måtte Allah være fornøyd med henne). Ibn Umm makhtum (måtte Allah være fornøyd med ham) kom til Profeten (fvmh) på et tidspunkt der Profeten (fvmh) var dypt engasjert i å formidle Koranens budskap til de mest innflytelsesrike menn i Mekka, med andre ord lederne av de forskjellige klanene. Ibn Umm Makhtum (måtte Allah være fornøyd med ham) ønsket å spørre Profeten (fvmh) om noe, men som tydelig mislikte denne avbrytelsen.
Vers 11
2: Her vises det til Allahs retningslinjer for Profetenﷺ om ikke å vise unødig respekt for de med høy status i samfunnet som ikke var oppmerksomme på Allah. Disse mennene hadde tidligere avvist Profetensﷺ lære, og nå skulle han ikke tigge dem om å akseptere islam. Profetenﷺ skulle ikke invitere slike arrogante mennesker til religionen på denne måten, for det kunne føre til misforståelse om at de hedret ham, og at deres aksept for islam ville tjene Profetenesﷺ egne interesser.
↩ Tilbake til vers 11
Vers 14
3: Dette er for å understreke at åpenbaringen var fri for urenheter, og forkynner intet annet enn sannhet. Åpenbaringen er beskyttet fra falsk og korrupt lære.
↩ Tilbake til vers 14
Vers 15
4: Skribentene som nevnes her viser til englene som ble beordret til å skrive ned Koranen under Allahs egen veiledning. Slik ble åpenbaringen trofast formidlet videre til Profetenﷺ.
↩ Tilbake til vers 15
Vers 17
5: Irettesettelsen fra begynnelsen frem til vers 16, ser ut til å være til Profetenﷺ, men var ment å irettesette de vantro. Den besto av å sette spørsmål ved hvorfor Profetenﷺ ga liten oppmerksomhet til en ekte sannhetssøker, og i stedet rettet hele sitt fokus mot de som var uinteressert i hans misjon. Disse vantro hadde gått for langt i sin motstand mot sannheten til å fortjene at Profetenﷺ skulle presentere noe så opphøyet som Koranen for dem. Fra dette verset og til slutten av surahen er irettesettelse direkte rettet til de vantro.
↩ Tilbake til vers 17
Vers 19
6: Ordet «mål» kan i dette tilfellet ha to betydninger: det ene kan bety skjebnen, som blir bestemt for ham før han blir født, det andre er hans fysiske proporsjoner og kjønn, hans farge, hans størrelse, i hvilken grad hans lemmer ville være sunne eller usunne, etc.
↩ Tilbake til vers 19
Vers 20
7: Med dette menes at Allah skapte alle forsyninger i verden, som mennesket med enkelthet kunne bruke og dra nytte av. Ellers ville alle evnene til hans kropp og sinn forblitt ubrukelige. Videre ga Skaperen ham også muligheten til å velge selv hvilken av de måtene, gode eller onde, av takknemlighet eller utakknemlighet, av lydighet eller ulydighet som han ville. Han åpnet opp begge veiene foran ham og gjorde hver vei jevn og enkel slik at han kunne følge den veien han ønsket.
↩ Tilbake til vers 20
Vers 25
6- Vann her vil si regnvann.
Vers 33
8: Dette refererer til den siste og fryktsomme lyden av trompeten, når alle vil gjenoppstå fra døden.
↩ Tilbake til vers 33