Navn: Surah Abasa (Han rynket pannen)
Denne surah har fått navnet fra ordet "abasa", som den første ayah begynner med.
 
Introduksjon:
Surahen ble åpenbart i Mekka. I teksten ser vi at Profeten ble formanet for å ha rynket pannen fordi en troende blind mann kom og stilte spørsmål mens profeten var opptatt i en samtale med ledere fra Quraish stammen som ikke var troende. Videre viser det til deres avvisning og forakt av Profetens lære, og de advares på grunn av sin arroganse, stahet og fornektelse av sannheten. I tillegg blir Profeten påpekt svakhet i hans måte å spre budskapet på i begynnelsen av sitt virke som profet.
 
Det er underliggende at når en person inviterer andre til troen og sannheten, begynner man naturligvis med å invitere de innflytelsesrike, slik at arbeidet med å invitere alle andre skal bli lettere. Hvis bare de fattige og svake i samfunnet aksepterer invitasjonen ville det ikke gi stort utslag. Profeten fulgte omtrent samme prinsipp for å invitere. Hensikten bak dette var å spre budskapet fortest mulig, men samtidig skal ikke de mektige og rike vises mer respekt enn de svake og fattige.
Men de ikke-troende blir refset for deres holdning mot Herren og deres blindhet for alle goder på jord, og til slutt blir de advart mot konsekvensene av deres oppførsel etter gjenoppstandelsen.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Abasa

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Han rynket pannen og vendte seg bort 1 fordi den blinde mannen kom til ham.1 2 Hvordan kunne du vite? Kanskje ville han forbedre seg, 3 eller reflektere og la gode råd komme ham til nytte. 4 Men den som er likegyldig, 5 gir du oppmerksomhet til, 6 selv om du ikke kan lastes for at han ikke endrer seg. 7 Men den som kommer til deg full av iver, 8 og frykter (Allah), 9 tar du ingen hensyn til. 10 Nei sannelig, dette er bare en påminnelse2. 11 Så la den som vil, akseptere den. 12 Det står nedskrevet i de edle skriftene, 13 opphøyet og rene,3 14 ved skribentenes hender,4 15 edle og ærbødige. 16 Ve over mennesket! Med stahet nekter han for sannheten.5 17 Hva har Allah skapt ham av? 18 Fra en dråpe sperm skapte Allah ham og fastsatte skjebnen hans, 19 og gjorde livets gang lett for ham. 20 Så lot Allah ham møte døden og brakte ham til graven, 21 og deretter når Han (Allah) måtte ønske, vil Han bringe ham til live igjen. 22 Nei, mennesket innfridde ikke pliktene Allah hadde pålagt ham. 23 Så la mennesket reflektere over sin forsyning; 24 Vi overøste med vann i store mengder,6 25 og spaltet (jorden), 26 og sørget for at korn grodde frem, 27 sammen med druer og grønsaker, 28 og oliven og palmer, 29 og frodige hager, 30 og frukter og beitemark 31 alt dette for deg og ditt buskap 32 Men når det øredøvende braket kommer;7 33 den dagen da enhver vil flykte fra sin bror, 34 og sin mor og far, 35 og sin kone og sine barn; 36 den dagen vil enhver være opptatt av sin egen sak, likegyldig til alt utenom seg selv. 37 Den dagen vil noen stråle av glede, 38 og være muntre og glade. 39 Andre vil den dagen være dekket av støv, 40 innhyllet av mørke. 41 Disse er de onde som nektet å tro. 42

سُوۡرَةُ عَبَسَ

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

عَبَسَ وَتَوَلّٰٓىۙ‏ 1   اَنۡ جَآءَهُ الۡاَعۡمٰىؕ‏ 2   وَمَا يُدۡرِيۡكَ لَعَلَّهٗ يَزَّكّٰٓىۙ‏ 3   اَوۡ يَذَّكَّرُ فَتَنۡفَعَهُ الذِّكۡرٰىؕ‏ 4   اَمَّا مَنِ اسۡتَغۡنٰىۙ‏ 5   فَاَنۡتَ لَهٗ تَصَدّٰىؕ‏ 6   وَمَا عَلَيۡكَ اَلَّا يَزَّكّٰٓىؕ‏ 7  وَاَمَّا مَنۡ جَآءَكَ يَسۡعٰىۙ‏ 8  وَهُوَ يَخۡشٰىۙ‏ 9   فَاَنۡتَ عَنۡهُ تَلَهّٰى‌ۚ‏ 10   كَلَّاۤ اِنَّهَا تَذۡكِرَةٌ ۚ‏ 11   فَمَنۡ شَآءَ ذَكَرَهٗ‌ۘ‏ 12   فِىۡ صُحُفٍ مُّكَرَّمَةٍۙ‏ 13   مَّرۡفُوۡعَةٍ مُّطَهَّرَةٍ ۭۙ‏ 14   بِاَيۡدِىۡ سَفَرَةٍۙ‏ 15   كِرَامٍۢ بَرَرَةٍؕ‏ 16   قُتِلَ الۡاِنۡسَانُ مَاۤ اَكۡفَرَهٗؕ‏ 17   مِنۡ اَىِّ شَىۡءٍ خَلَقَهٗؕ‏ 18   مِنۡ نُّطۡفَةٍؕ خَلَقَهٗ فَقَدَّرَهٗ ۙ‏ 19   ثُمَّ السَّبِيۡلَ يَسَّرَهٗۙ‏ 20   ثُمَّ اَمَاتَهٗ فَاَقۡبَرَهٗۙ‏ 21  ثُمَّ اِذَا شَآءَ اَنۡشَرَهٗؕ‏ 22   كَلَّا لَـمَّا يَقۡضِ مَاۤ اَمَرَهٗؕ‏ 23   فَلۡيَنۡظُرِ الۡاِنۡسَانُ اِلٰى طَعَامِهٖۤۙ‏ 24   اَنَّا صَبَبۡنَا الۡمَآءَ صَبًّا ۙ‏ 25   ثُمَّ شَقَقۡنَا الۡاَرۡضَ شَقًّا ۙ‏ 26   فَاَنۡۢبَتۡنَا فِيۡهَا حَبًّا ۙ‏ 27   وَّ عِنَبًا وَّقَضۡبًا ۙ‏ 28   وَّزَيۡتُوۡنًا وَّنَخۡلًا ؕ‏ 29  وَحَدَآٮِٕقَ غُلۡبًا ۙ‏ 30   وَّفَاكِهَةً وَّاَبًّا ۙ‏ 31   مَّتَاعًا لَّـكُمۡ وَلِاَنۡعَامِكُمۡؕ‏ 32  فَاِذَا جَآءَتِ الصَّآخَّةُ‏ 33  يَوۡمَ يَفِرُّ الۡمَرۡءُ مِنۡ اَخِيۡهِۙ‏ 34  وَاُمِّهٖ وَاَبِيۡهِۙ‏ 35   وَصَاحِبَتِهٖ وَبَنِيۡهِؕ‏ 36   لِكُلِّ امۡرِیءٍ مِّنۡهُمۡ يَوۡمَٮِٕذٍ شَاۡنٌ يُّغۡنِيۡهِؕ‏ 37  وُجُوۡهٌ يَّوۡمَٮِٕذٍ مُّسۡفِرَةٌ ۙ‏ 38   ضَاحِكَةٌ مُّسۡتَبۡشِرَةٌ ۚ‏ 39   وَوُجُوۡهٌ يَّوۡمَٮِٕذٍ عَلَيۡهَا غَبَرَةٌ ۙ‏ 40   تَرۡهَقُهَا قَتَرَةٌ ؕ‏ 41   اُولٰٓٮِٕكَ هُمُ الۡكَفَرَةُ الۡفَجَرَةُ‏ 42

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx