Navn: Yasin
Navnet til denne surah kommer fra første ayah. Yasin er et av Muhammads (fvmh) navn.
 
Introduksjon:
Denne surah ble åpenbart i Mekka. Allah beskriver her noen av tegnene til Sin Allmektighet og Visdom, som ikke bare manifesteres i hele universet, men også i mennesket. Tegn på Allahs Allmektighet vises ved at Han med Sin makt og visdom, ikke trenger noen medansvarlige eller hjelpere til å utføre Sin guddommelige virksomhet. Derfor det er bare Han som fortjener tilbedelse. Likeledes viser disse tegn til at for Ham som har skapt dette universet og det vidunderlige systemet, er det ingen sak å gjenopplive mennesket etter døden. På samme måte blir troen omkring Allahs Enhet og livet Heretter bevist på en klar og tydelig måte.
Profeten Muhammad (fvmh) inviterte folk til å reflektere over disse tegnene, og om å korrigere troen  og handlingene sine. I forbindelse med dette beskrives historien om en nasjon (i ayah 13 til 19), som ikke bare avviste troen, men også utsatte de som inviterte til den rette tro for trakassering og tortur. Til slutt gikk det godt med de troende, mens fornekterne ble offer for Allahs vrede.
På grunn av at den grunnleggende troen i islam blir beskrevet på en slik utmerket, perfekt og intellektuell måte i denne surah, kalte Muhammad (fvmh) den for «Koranens hjerte».  
 
  

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Ya-Sin

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Yasin. 1 Ved den vise Koranen. 2 Sannelig er du (Muhammed) en av budbringerne, 3 på Den rette veien, 4 (og denne Koranen) er en åpenbaring fra den Allmektige, den Nåderike, 5 slik at du kan advare et folk hvis forfedre ikke ble advart, og derfor er uvitende. 6 Sannelig har de fleste av dem gjort seg fortjent til straffen, og de tror ikke.1 7 Vi har satt jernkrager rundt halsene deres som går opp til hakene, slik at de står med hodene sine strukket oppover.2 8 Og Vi har satt en barriere foran dem og en barriere bak dem, og Vi har dekket dem slik at de ikke klarer å se.3 9 Det er likegyldig for dem om du advarer dem eller ikke; de kommer ikke til å tro. 10 Du kan bare advare den som følger formaningen og frykter den Barmhjertige Herren uten å se Ham. Gi slike den gode nyheten om tilgivelse og en sjenerøs belønning. 11 En dag skal Vi sannelig vekke de døde til live. Og Vi har skrevet ned deres handlinger og konsekvensene av disse. Vi har notert alt i en klar Bok. 12 Fortell dem, som et eksempel, historien om byen der budbringerne kom til folket. 13 Vi sendte to budbringere til dem, og de kalte begge løgnere. Da forsterket Vi dem med en tredje (budbringer). De (budbringerne) sa: «Vi har blitt sendt til dere som budbringere.» 14 Byens folk sa: «Dere er bare mennesker som oss, og den Barmhjertige Herren har ikke åpenbart noen ting. Dere er bare løgnere.» 15 Budbringerne sa: «Sannelig vet Vår Herre at vi har blitt sendt til dere som budbringere, 16 og vår plikt er ikke annet enn å formidle budskapet på en klar måte.» 17 Byens folk sa: «Vi tror dere bringer ulykke for oss. Hvis dere ikke slutter, vil vi steine dere, og dere vil få en smertelig straff fra oss.» 18 Budbringerne svarte: «Deres ulykke er med dere selv. Sier dere dette fordi dere ble formanet? Sannheten er at dere er et folk som har overskredet alle grenser.» 19 I mellomtiden kom det en mann løpende fra et fjernt strøk av byen og sa: «Mitt folk, følg budbringerne! 20 Følg de som ikke ber om noen belønning fra dere og er på rett vei. 21 Hvorfor skulle jeg ikke tjene Han som skapte meg, Han som dere alle skal vende tilbake til? 22 Skal jeg tro på andre guder i stedet for Ham? Hvis den Barmhjertige Herren ønsker å ramme meg, kan ikke deres forbønn være til nytte for meg, og de kan heller ikke redde meg. 23 Hvis jeg gjør dette, er jeg utvilsomt i klar villfarelse. 24 Jeg tror på Herren deres; så hør på meg.» 25 (Til slutt drepte de mannen og) Det ble sagt til ham: «Tre inn i Paradiset.» Han sa: «Hadde mitt folk bare visst 26 for hvilken grunn Allah har tilgitt meg og plassert meg blant de ærede.» 27 Vi sendte ikke noen hær til hans folk fra himmelen, etter ham. Vi hadde ikke behov for å sende ned noen hær. 28 Det var bare ett enkelt smell, og plutselig ble de tilintetgjort. 29 For en trist tilstand mine tjenere er i! De latterliggjorde ethvert sendebud som kom til dem. 30 Har de ikke sett hvor mange nasjoner Vi utslettet før dem, og deretter kom det ingen tilbake til dem. 31 Alle skal (en dag) bli samlet foran Oss. 32 Det er et tegn for dem i den døde jorden. Vi ga den liv og brakte kornet ut fra den, som de spiser. 33 I den har Vi skapt hager av daddel-palmer og drueranker, og Vi lot kilder strømme frem, 34 slik at de kan spise av dens frukt. Dette er ikke skapt av deres egne hender. Vil de da ikke være takknemlige? 35 Hellig er Han som skapte alt i par, enten det er av jordens vekster, eller dem selv, eller av det de ikke kjenner til. 36 Og enda et tegn for dem er natten. Vi trekker dagen bort fra den, og de blir dekket av mørket. 37 Solen går i bane mot sitt bestemmelsessted. Dette er beslutningen til den Allmektige, den Allvitende. 38 Og for månen har Vi satt bestemte faser; den går gjennom disse til den til slutt ligner en tørr daddelpalme-gren. 39 Verken solen kan innhente månen eller natten overgå dagen. Alle flyter i sin egen bane. 40 Et annet tegn for dem er at Vi fraktet deres etterkommere i den fullastede båten4, 41 og så skapte Vi for dem lignende fartøyer som de seiler med. 42 Om Vi vil kan Vi drukne dem, og det vil ikke være noen som kan høre deres rop om hjelp. De kan ikke reddes på noen måte. 43 Det er bare Vår barmhjertighet (som redder dem) og lar dem nyte livet til en bestemt tid. 44 Når det blir sagt til dem: «Vokt dere for utfallet som er i vente for dere, og det som har skjedd før deres tid, slik at dere kan bli vist nåde» (så ignorerer de det de hører). 45 Hver gang det kommer et vers til dem fra deres Herre, vender de seg bort fra det. 46 Og når det blir sagt til dem: «Bruk (i Allahs vei) noe av livsoppholdet som Allah har gitt dere,» sier de vantro til de troende: «Skal vi mate dem som Allah kunne mate selv, hvis Han ønsket? Dere er helt på villspor.» 47 De sier: «Når kommer denne trusselen (om dommens dag) til å bli oppfylt? Fortell oss om du er sannferdig.» 48 Sannheten er at de ikke venter på noe annet enn et mektig smell som skal gripe dem mens de krangler (om sine verdslige saker). 49 Og de vil ikke engang rekke å lage testament, eller vende til hjemmene sine. 50 Så skal trompeten blåses, og de vil komme ut av gravene sine for å stille opp foran sin Herre. 51 De vil (være engstelig og) si: «Hvem har vekket oss fra vår søvn? Dette er det den Nåderike hadde lovet, og det budbringere hadde sagt var sant.» 52 Det vil bare være ett enkelt smell, og alle vil bli samlet hos Oss. 53 På denne dagen skal ingen lide den minste urett, og dere skal bli gjengjeldt i samsvar med deres gjerninger. 54 Sannelig vil paradisets folk nyte denne dagen. 55 De og deres ektefeller skal hvile på divaner under skygger. 56 Der skal det være all slags frukt for å spise, og de skal ha alt de ber om. 57 «Fred» skal være hilsen til dem fra deres Nåderike Herre. 58 Forbrytere! Stå adskilt fra andre i dag. 59 Adams barn, befalte Jeg dere ikke, at dere ikke skulle tjene djevelen, for han er deres åpenbare fiende, 60 og tjen bare Meg, for det er Den rette veien? 61 Likevel villedet han en stor del av dere. Hadde dere ingen forstand? 62 Dette er helvete som dere ble advart mot. 63 Brenn nå i det på grunn av deres vantro. 64 På denne dagen skal Vi forsegle deres munner, og deres hender vil tale til Oss, og deres føtter skal vitne om hva de pleide å gjøre. 65 Om Vi ønsket, kunne Vi ha visket ut øynene deres. Da ville de ha skyndet seg for å finne veien, men hvordan skulle de klare å se? 66 Om Vi ønsket, kunne Vi ha deformert dem der de står slik at de verken kunne gå fremover eller bakover. 67 Den som Vi gir et langt liv, dens kroppslige oppbygning reverserer Vi (Vi gjør dem svakere). Forstår de fortsatt ikke? 68 Vi lærte ham (sendebudet) ikke poesi, og det er ikke passende for ham. Dette er ikke annet enn en formaning og en klar Bok, 69 slik at han skal kunne advare de som er i live og befeste et argument mot de som benekter sannheten. 70 Ser de ikke alt Vi har skapt ved Vår hånd? Vi skapte kveg for dem, som de eier. 71 Vi har underlagt kveget for dem, slik at de rir på noen av dem og spiser kjøttet av andre. 72 De får en rekke fordeler og drikke fra dem. Vil de da ikke være takknemlige? 73 Men til tross for det har de guder utenom Allah, i håp om å få hjelp (av dem). 74 Disse medgudene kan ikke tilby dem noen hjelp, men likevel oppfører deres følgere seg som om de var en hær for dem (medgudene). 75 Ikke la deres ord gjøre deg trist. Sannelig vet Vi alt om dem; både det de skjuler og det de viser. 76 Ser ikke mennesket at Vi skapte det av en dråpe sæd, og så ble han raskt et åpent kranglende vesen. 77 Nå fremstiller han (mennesket) en lignelse for Oss, men glemmer sin egen skapelse. Han sier: «Hvem vil gjenskape knoklene når de er brutt ned?» 78 Si: «Den som skapte dem første gangen, vil gjenskape dem; Han vet alt om skapelsen. 79 Han som skapte ilden for dere fra et grønt tre, en ild dere bruker til å varme deres ovner.» 80 Har ikke Han som skapte himlene og jorden makt til å skape det som er likt dem? Jo absolutt, Han er den Allvitende Skaperen. 81 Når Han bestemmer seg for noe, befaler Han bare: «Bli», og det blir til. 82 Hellig er Han som har full kontroll over alt, og til Ham skal dere alle vende tilbake. 83

سُوۡرَةُ یسٓ

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

يٰسٓ ۚ‏ 1 وَالۡقُرۡاٰنِ الۡحَكِيۡمِ ۙ‏ 2 اِنَّكَ لَمِنَ الۡمُرۡسَلِيۡنَۙ‏ 3 عَلٰى صِرَاطٍ مُّسۡتَقِيۡمٍؕ‏ 4 تَنۡزِيۡلَ الۡعَزِيۡزِ الرَّحِيۡمِ ۙ‏ 5 لِتُنۡذِرَ قَوۡمًا مَّاۤ اُنۡذِرَ اٰبَآؤُهُمۡ فَهُمۡ غٰفِلُوۡنَ‏ 6 لَقَدۡ حَقَّ الۡقَوۡلُ عَلٰٓى اَكۡثَرِهِمۡ فَهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ 7 اِنَّا جَعَلۡنَا فِىۡۤ اَعۡنَاقِهِمۡ اَغۡلٰلًا فَهِىَ اِلَى الۡاَ ذۡقَانِ فَهُمۡ مُّقۡمَحُوۡنَ‏ 8 وَجَعَلۡنَا مِنۡۢ بَيۡنِ اَيۡدِيۡهِمۡ سَدًّا وَّمِنۡ خَلۡفِهِمۡ سَدًّا فَاَغۡشَيۡنٰهُمۡ فَهُمۡ لَا يُبۡصِرُوۡنَ 9 وَسَوَآءٌ عَلَيۡهِمۡ ءَاَنۡذَرۡتَهُمۡ اَمۡ لَمۡ تُنۡذِرۡهُمۡ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏ 10 اِنَّمَا تُنۡذِرُ مَنِ اتَّبَعَ الذِّكۡرَ وَخَشِىَ الرَّحۡمٰنَ بِالۡغَيۡبِۚ فَبَشِّرۡهُ بِمَغۡفِرَةٍ وَّاَجۡرٍ كَرِيۡمٍ‏ 11 اِنَّا نَحۡنُ نُحۡىِ الۡمَوۡتٰى وَنَكۡتُبُ مَا قَدَّمُوۡا وَاٰثَارَهُمۡؕؔ وَكُلَّ شَىۡءٍ اَحۡصَيۡنٰهُ فِىۡۤ اِمَامٍ مُّبِيۡنٍ‏ 12  وَاضۡرِبۡ لَهُمۡ مَّثَلًا اَصۡحٰبَ الۡقَرۡيَةِ ‌ۘ اِذۡ جَآءَهَا الۡمُرۡسَلُوۡنَۚ‏ 13 اِذۡ اَرۡسَلۡنَاۤ اِلَيۡهِمُ اثۡنَيۡنِ فَكَذَّبُوۡهُمَا فَعَزَّزۡنَا بِثَالِثٍ فَقَالُـوۡۤا اِنَّاۤ اِلَيۡكُمۡ مُّرۡسَلُوۡنَ 14 قَالُوۡا مَاۤ اَنۡـتُمۡ اِلَّا بَشَرٌ مِّثۡلُـنَا ۙ وَمَاۤ اَنۡزَلَ الرَّحۡمٰنُ مِنۡ شَىۡءٍۙ اِنۡ اَنۡـتُمۡ اِلَّا تَكۡذِبُوۡنَ 15 قَالُوۡا رَبُّنَا يَعۡلَمُ اِنَّاۤ اِلَيۡكُمۡ لَمُرۡسَلُوۡنَ‏ 16 وَمَا عَلَيۡنَاۤ اِلَّا الۡبَلٰغُ الۡمُبِيۡنُ‏ 17 قَالُـوۡۤا اِنَّا تَطَيَّرۡنَا بِكُمۡۚ لَٮِٕنۡ لَّمۡ تَنۡتَهُوۡا لَنَرۡجُمَنَّكُمۡ وَلَيَمَسَّنَّكُمۡ مِّنَّا عَذَابٌ اَلِيۡمٌ 18 قَالُوۡا طٰۤٮِٕـرُكُمۡ مَّعَكُمۡؕ اَٮِٕنۡ ذُكِّرۡتُمۡ ؕ بَلۡ اَنۡـتُمۡ قَوۡمٌ مُّسۡرِفُوۡنَ‏ 19 وَجَآءَ مِنۡ اَقۡصَا الۡمَدِيۡنَةِ رَجُلٌ يَّسۡعٰى قَالَ يٰقَوۡمِ اتَّبِعُوا الۡمُرۡسَلِيۡنَۙ‏ 20 اتَّبِعُوۡا مَنۡ لَّا يَسۡــٴَــلُكُمۡ اَجۡرًا وَّهُمۡ مُّهۡتَدُوۡنَ‏ 21 وَمَا لِىَ لَاۤ اَعۡبُدُ الَّذِىۡ فَطَرَنِىۡ وَاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ 22 ءَاَ تَّخِذُ مِنۡ دُوۡنِهٖۤ اٰلِهَةً اِنۡ يُّرِدۡنِ الرَّحۡمٰنُ بِضُرٍّ لَّا تُغۡنِ عَنِّىۡ شَفَاعَتُهُمۡ شَيۡـــًٔا وَّلَا يُنۡقِذُوۡنِ‌ۚ‏ 23 اِنِّىۡۤ اِذًا لَّفِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ 24 اِنِّىۡۤ اٰمَنۡتُ بِرَبِّكُمۡ فَاسۡمَعُوۡنِؕ‏ 25 قِيۡلَ ادۡخُلِ الۡجَـنَّةَ  ؕ قَالَ يٰلَيۡتَ قَوۡمِىۡ يَعۡلَمُوۡنَۙ‏ 26 بِمَا غَفَرَلِىۡ رَبِّىۡ وَجَعَلَنِىۡ مِنَ الۡمُكۡرَمِيۡنَ‏ 27 وَمَاۤ اَنۡزَلۡنَا عَلٰى قَوۡمِهٖ مِنۡۢ بَعۡدِهٖ مِنۡ جُنۡدٍ مِّنَ السَّمَآءِ وَمَا كُـنَّا مُنۡزِلِيۡنَ 28 اِنۡ كَانَتۡ اِلَّا صَيۡحَةً وَّاحِدَةً فَاِذَا هُمۡ خٰمِدُوۡنَ 29 يٰحَسۡرَةً عَلَى الۡعِبَادِ ؔ‌ۚ مَا يَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ رَّسُوۡلٍ اِلَّا كَانُوۡا بِهٖ يَسۡتَهۡزِءُوۡنَ 30 اَلَمۡ يَرَوۡا كَمۡ اَهۡلَـكۡنَا قَبۡلَهُمۡ مِّنَ الۡقُرُوۡنِ اَنَّهُمۡ اِلَيۡهِمۡ لَا يَرۡجِعُوۡنَؕ 31 وَاِنۡ كُلٌّ لَّمَّا جَمِيۡعٌ لَّدَيۡنَا مُحۡضَرُوۡنَ‏ 32 وَاٰيَةٌ لَّهُمُ الۡاَرۡضُ الۡمَيۡتَةُ   ۖۚ اَحۡيَيۡنٰهَا وَاَخۡرَجۡنَا مِنۡهَا حَبًّا فَمِنۡهُ يَاۡكُلُوۡنَ 33 وَجَعَلۡنَا فِيۡهَا جَنّٰتٍ مِّنۡ نَّخِيۡلٍ وَّاَعۡنَابٍ وَّفَجَّرۡنَا فِيۡهَا مِنَ الۡعُيُوۡنِۙ‏ 34  لِيَاۡكُلُوۡا مِنۡ ثَمَرِهٖ ۙ وَمَا عَمِلَـتۡهُ اَيۡدِيۡهِمۡ‌ ؕ اَفَلَا يَشۡكُرُوۡنَ 35 سُبۡحٰنَ الَّذِىۡ خَلَقَ الۡاَزۡوَاجَ كُلَّهَا مِمَّا تُنۡۢبِتُ الۡاَرۡضُ وَمِنۡ اَنۡفُسِهِمۡ وَمِمَّا لَا يَعۡلَمُوۡنَ 36 وَاٰيَةٌ لَّهُمُ الَّيۡلُ  ۖۚ نَسۡلَخُ مِنۡهُ النَّهَارَ فَاِذَا هُمۡ مُّظۡلِمُوۡنَۙ 37 وَالشَّمۡسُ تَجۡرِىۡ لِمُسۡتَقَرٍّ لَّهَا  ‌ؕ ذٰلِكَ تَقۡدِيۡرُ الۡعَزِيۡزِ الۡعَلِيۡمِؕ‏ 38 وَالۡقَمَرَ قَدَّرۡنٰهُ مَنَازِلَ حَتّٰى عَادَ كَالۡعُرۡجُوۡنِ الۡقَدِيۡمِ‏ 39 لَا الشَّمۡسُ يَنۡۢبَغِىۡ لَهَاۤ اَنۡ تُدۡرِكَ الۡقَمَرَ وَلَا الَّيۡلُ سَابِقُ النَّهَارِ‌ؕ وَكُلٌّ فِىۡ فَلَكٍ يَّسۡبَحُوۡنَ‏ 40 وَاٰيَةٌ لَّهُمۡ اَنَّا حَمَلۡنَا ذُرِّيَّتَهُمۡ فِى الۡفُلۡكِ الۡمَشۡحُوۡنِۙ‏ 41  وَخَلَقۡنَا لَهُمۡ مِّنۡ مِّثۡلِهٖ مَا يَرۡكَبُوۡنَ‏ 42 وَاِنۡ نَّشَاۡ نُغۡرِقۡهُمۡ فَلَا صَرِيۡخَ لَهُمۡ وَلَا هُمۡ يُنۡقَذُوۡنَۙ‏ 43  اِلَّا رَحۡمَةً مِّنَّا وَمَتَاعًا اِلٰى حِيۡنٍ 44 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمُ اتَّقُوۡا مَا بَيۡنَ اَيۡدِيۡكُمۡ وَمَا خَلۡفَكُمۡ لَعَلَّكُمۡ تُرۡحَمُوۡنَ‏ 45 وَمَا تَاۡتِيۡهِمۡ مِّنۡ اٰيَةٍ مِّنۡ اٰيٰتِ رَبِّهِمۡ اِلَّا كَانُوۡا عَنۡهَا مُعۡرِضِيۡنَ 46 وَاِذَا قِيۡلَ لَهُمۡ اَنۡفِقُوۡا مِمَّا رَزَقَكُمُ اللّٰهُ ۙ قَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لِلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنُطۡعِمُ مَنۡ لَّوۡ يَشَآءُ اللّٰهُ اَطۡعَمَهٗٓ ۖ  اِنۡ اَنۡـتُمۡ اِلَّا فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ‏ 47 وَيَقُوۡلُوۡنَ مَتٰى هٰذَا الۡوَعۡدُ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ 48 مَا يَنۡظُرُوۡنَ اِلَّا صَيۡحَةً وَّاحِدَةً تَاۡخُذُهُمۡ وَهُمۡ يَخِصِّمُوۡنَ‏ 49 فَلَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ تَوۡصِيَةً وَّلَاۤ اِلٰٓى اَهۡلِهِمۡ يَرۡجِعُوۡنَ‏ 50 وَنُفِخَ فِى الصُّوۡرِ فَاِذَا هُمۡ مِّنَ الۡاَجۡدَاثِ اِلٰى رَبِّهِمۡ يَنۡسِلُوۡنَ‏ 51 قَالُوۡا يٰوَيۡلَنَا مَنۡۢ بَعَثَنَا مِنۡ مَّرۡقَدِنَاۘؔ؄هٰذَا مَا وَعَدَ الرَّحۡمٰنُ وَصَدَقَ الۡمُرۡسَلُوۡنَ‏ 52 اِنۡ كَانَتۡ اِلَّا صَيۡحَةً وَّاحِدَةً فَاِذَا هُمۡ جَمِيۡعٌ لَّدَيۡنَا مُحۡضَرُوۡنَ 53 فَالۡيَوۡمَ لَا تُظۡلَمُ نَفۡسٌ شَيۡـــًٔا وَّلَا تُجۡزَوۡنَ اِلَّا مَا كُنۡتُمۡ تَعۡمَلُوۡنَ‏ 54 اِنَّ اَصۡحٰبَ الۡجَـنَّةِ الۡيَوۡمَ فِىۡ شُغُلٍ فٰكِهُوۡنَ‌ۚ‏ 55 هُمۡ وَاَزۡوَاجُهُمۡ فِىۡ ظِلٰلٍ عَلَى الۡاَرَآٮِٕكِ مُتَّكِـــُٔوۡنَ‏ 56 لَهُمۡ فِيۡهَا فَاكِهَةٌ وَّلَهُمۡ مَّا يَدَّعُوۡنَ‌ ۖ‌ۚ‏ 57 سَلٰمٌ قَوۡلًا مِّنۡ رَّبٍّ رَّحِيۡمٍ 58 وَامۡتَازُوا الۡيَوۡمَ اَيُّهَا الۡمُجۡرِمُوۡنَ 59 اَلَمۡ اَعۡهَدۡ اِلَيۡكُمۡ يٰبَنِىۡۤ اٰدَمَ اَنۡ لَّا تَعۡبُدُوا الشَّيۡطٰنَ‌‌ۚ اِنَّهٗ لَـكُمۡ عَدُوٌّ مُّبِيۡنٌ ۙ‏ 60 وَّاَنِ اعۡبُدُوۡنِىۡ  ؔ‌ؕ هٰذَا صِرَاطٌ مُّسۡتَقِيۡمٌ‏ 61 وَلَقَدۡ اَضَلَّ مِنۡكُمۡ جِبِلًّا كَثِيۡرًا‌ ؕ اَفَلَمۡ تَكُوۡنُوۡا تَعۡقِلُوۡنَ 62 هٰذِهٖ جَهَنَّمُ الَّتِىۡ كُنۡتُمۡ تُوۡعَدُوۡنَ 63 اِصۡلَوۡهَا الۡيَوۡمَ بِمَا كُنۡتُمۡ تَكۡفُرُوۡنَ‏ 64 اَلۡيَوۡمَ نَخۡتِمُ عَلٰٓى اَفۡوَاهِهِمۡ وَتُكَلِّمُنَاۤ اَيۡدِيۡهِمۡ وَتَشۡهَدُ اَرۡجُلُهُمۡ بِمَا كَانُوۡا يَكۡسِبُوۡنَ 65 وَلَوۡ نَشَآءُ لَـطَمَسۡنَا عَلٰٓى اَعۡيُنِهِمۡ فَاسۡتَبَقُوا الصِّرَاطَ فَاَنّٰى يُبۡصِرُوۡنَ‏ 66 وَلَوۡ نَشَآءُ لَمَسَخۡنٰهُمۡ عَلٰى مَكَانَتِهِمۡ فَمَا اسۡتَطَاعُوۡا مُضِيًّا وَّلَا يَرۡجِعُوۡنَ‏ 67 وَمَنۡ نُّعَمِّرۡهُ نُـنَكِّسۡهُ فِى الۡخَـلۡقِ‌ؕ اَفَلَا يَعۡقِلُوۡنَ‏ 68 وَمَا عَلَّمۡنٰهُ الشِّعۡرَ وَمَا يَنۡۢبَغِىۡ لَهٗؕ اِنۡ هُوَ اِلَّا ذِكۡرٌ وَّقُرۡاٰنٌ مُّبِيۡنٌۙ‏ 69 لِّيُنۡذِرَ مَنۡ كَانَ حَيًّا وَّيَحِقَّ الۡقَوۡلُ عَلَى الۡكٰفِرِيۡنَ 70 اَوَلَمۡ يَرَوۡا اَنَّا خَلَقۡنَا لَهُمۡ مِّمَّا عَمِلَتۡ اَيۡدِيۡنَاۤ اَنۡعَامًا فَهُمۡ لَهَا مٰلِكُوۡنَ 71 وَذَلَّـلۡنٰهَا لَهُمۡ فَمِنۡهَا رَكُوۡبُهُمۡ وَمِنۡهَا يَاۡكُلُوۡنَ 72 وَلَهُمۡ فِيۡهَا مَنَافِعُ وَمَشَارِبُ‌ؕ اَفَلَا يَشۡكُرُوۡنَ‏ 73 وَاتَّخَذُوۡا مِنۡ دُوۡنِ اللّٰهِ اٰلِهَةً لَّعَلَّهُمۡ يُنۡصَرُوۡنَؕ‏ 74 لَا يَسۡتَطِيۡعُوۡنَ نَصۡرَهُمۡۙ وَهُمۡ لَهُمۡ جُنۡدٌ مُّحۡضَرُوۡنَ 75 فَلَا يَحۡزُنۡكَ قَوۡلُهُمۡ‌ۘ اِنَّا نَـعۡلَمُ مَا يُسِرُّوۡنَ وَمَا يُعۡلِنُوۡنَ‏ 76 اَوَلَمۡ يَرَ الۡاِنۡسَانُ اَنَّا خَلَقۡنٰهُ مِنۡ نُّطۡفَةٍ فَاِذَا هُوَ خَصِيۡمٌ مُّبِيۡنٌ 77  وَضَرَبَ لَـنَا مَثَلًا وَّ نَسِىَ خَلۡقَهٗ‌ ؕ قَالَ مَنۡ يُّحۡىِ الۡعِظَامَ وَهِىَ رَمِيۡمٌ‏ 78  قُلۡ يُحۡيِيۡهَا الَّذِىۡۤ اَنۡشَاَهَاۤ اَوَّلَ مَرَّةٍ‌ ؕ وَهُوَ بِكُلِّ خَلۡقٍ عَلِيۡمُ ۙ‏ 79 اۨلَّذِىۡ جَعَلَ لَـكُمۡ مِّنَ الشَّجَرِ الۡاَخۡضَرِ نَارًا فَاِذَاۤ اَنۡـتُمۡ مِّنۡهُ تُوۡقِدُوۡنَ‏ 80 اَوَلَيۡسَ الَّذِىۡ خَلَقَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضَ بِقٰدِرٍ عَلٰٓى اَنۡ يَّخۡلُقَ مِثۡلَهُمۡؔؕ بَلٰی وَهُوَ الۡخَـلّٰقُ الۡعَلِيۡمُ‏ 81 اِنَّمَاۤ اَمۡرُهٗۤ اِذَاۤ اَرَادَ شَیْــٴً۬ــا اَنۡ يَّقُوۡلَ لَهٗ كُنۡ فَيَكُوۡنُ 82  فَسُبۡحٰنَ الَّذِىۡ بِيَدِهٖ مَلَـكُوۡتُ كُلِّ شَىۡءٍ وَّاِلَيۡهِ تُرۡجَعُوۡنَ‏ 83

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx