Navn: Saba (navnet på en nasjon)
Surahen har fått navnet etter folket Saba som er omtalt her.
 
Introduksjon:
Denne surah ble åpenbart i Mekkah. Hoved temaet er invitasjon til folket i byen -og andre vantro- til å underkaste seg den grunnleggende troen i islam. I forbindelse med dette besvares innvendinger og tvil som de uttrykker, og de blir advart mot konsekvensene av deres avvisning.
Til sammenligning omtales det mektige kongedømmet til profetene Dawood og Soleiman på den ene siden, og herskerriket til folket av Saba på den andre siden. Profetene Dawood og Soleiman hadde et enormt kongedømme uten sidestykke i historien. Allikevel viste disse ærede profetene aldri hovmod over det mektige riket sitt, men oppfylte forpliktelsene sine overfor Allah og erkjente at kongeriket var en gave fra Ham. De brukte kongeriket til å spre fromhet og velstand for folket sitt. Derfor ble de suksessrike i denne verden og vil få høyt rang i livet Heretter.
Nasjonen Saba levde i Jemen. Allah ga dem all slags velstand, men de viste utakknemlighet og fremmet vantro og polyteisme. Det resulterte i at Allah tilintetgjorde dem, og deres velstand ble bare i historien.
Ved å omtale begge kongedømmene gis det lærdom ved at hvis Allah gir makt og velstand skal man ikke glemme Ham, for da vil det være som å invitere til sin egen undergang. Og ved denne omtalen ble ledere av polyteister advart mot å legge hindringer i veien for den rette troen på grunn av makt og arroganse.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Saba

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Ære være Allah. Alt som er i himlene og på jorden tilhører Ham, og all ære er for Ham i det hinsidige. Han er den Vise, den som vet om alt. 1 Han har full kunnskap om det som trenger ned i jorden og det som kommer ut av den, det som kommer ned fra himmelen og det som stiger opp til den. Han er den Nåderike, Tilgiveren. 2 De ikke-troende sier: «Hvorfor er det slik at Timen ikke kommer over oss!» Si til dem: «Jo, sannelig ved min Herre som kjenner alt det skjulte, Timen vil utvilsomt komme over dere. Ingenting er skjult for Ham, ikke engang den minste partikkelen i himlene eller jorden. Det finnes heller ikke noe, verken mindre eller større, som ikke står i en klar Bok.» 3 (Timen skal komme) slik at Han skal kunne belønne de som tror og gjør rettferdige handlinger. For dem skal det være tilgivelse og raus forsyning. 4 Men de som jobbet for å motvirke Våre tegn, de skal lide en smertefull straff. 5 (Profet) De som har kunnskap ser klart at det som er åpenbart til deg fra Herren er sannheten, og viser veien til den Allmektige, den Prisverdige Herren. 6 De ikke-troende sier (til folk): «Skal vi vise dere mannen som sier at når kroppen deres er helt oppløst, så skal dere bli skapt på nytt. 7 Han har enten diktet opp en løgn om Allah, eller blitt rammet av galskap.» Nei, derimot er de som ikke tror på livet etter døden dømt til å bli straffet, og er langt på villspor. 8 Har de ikke sett at himmelen og jorden omringer dem fra forsiden og baksiden? Om Vi vil, kan Vi la jorden sluke dem eller la biter av himmelen falle over dem. Sannelig er det et tegn i dette for enhver tjener som vender seg angrende til Ham. 9 Vi skjenket Dawood Vår gunst. (Vi befalte fjellet): "Fjell! Syng Allahs lovprising med ham," (og Vi ga samme befaling til) fuglene også. Vi gjorde jernet mykt for ham, (og sa): 10 "Lag brynjer med nøyaktige tilpassede lenker og gjør gode gjerninger. Jeg ser hva dere gjør." 11 Vi underla vinden for Soleiman. Morgenvinden la bak seg (avstanden tilsvarende) en måneds reise, og det samme gjorde kveldsvinden. Vi lot en kilde av smeltet kobber strømme for ham, og Vi underla ham djinner som, med Herrens befaling, arbeidet for ham. De av dem som avvek fra Våre befalinger, lot Vi smake den flammende ildens straff. 12 De lagde for ham det han ønsket seg: staselige bygninger, statuer1, kar store som vanntrau og store fastbygde kokekar. «Davids hus, utfør handlingene deres med takknemlighet (til deres Herre). Få av Mine tjenere er virkelig takknemlige.» 13 Da Vi tok avgjørelsen om Soleimans død, var det ingenting som ga djinnene tegn om hans død, bortsett fra insekter som spiste hans stav. Da Soleiman falt om, innså djinnene at hvis de hadde hatt kjennskap til det skjulte, ville de ikke fortsatt ha vært i denne ydmykende straffen. 14 For Saba var det også et tegn i deres bosted; de to hagene, til høyre og til venstre.2 "Spis av det Herren har gitt og vis takknemlighet til Ham. Deres land er det fineste og beste, og deres Herre er Den mest tilgivende." 15  Men de vendte seg bort, og tilslutt sendte Vi en ødeleggende flom over dem som feide bort dammene og erstattet hagene deres med to nye hager med bitter frukt, tamarisker og noen få lotustrær. 16 Slik gjengjeldte Vi dem for deres utakknemlighet, og Vi gjengjelder ingen slik unntatt de virkelig utakknemlige. 17  Vi plasserte andre fremtredende byer mellom dem, byer Vi hadde velsignet og satt godt målte etapper imellom.3 Reis mellom dem, både natt og dag, i full trygghet. 18  Men de sa: "Herre, gjør etappene på våre reiser lengre."4 De gjorde urett mot seg selv, slik at Vi gjorde dem til historier og oppløste dem, og de ble fullstendig oppløst. Sannelig er det tegn i dette for enhver som er standhaftig og takknemlig. 19 Iblis sin antagelse om dem var sann, og de fulgte ham, bortsett fra en liten gruppe av troende. 20 Iblis hadde ingen makt over dem, og det som skjedde var for at Vi kunne se hvem som trodde på livet etter døden, og hvem som var i tvil om den. Deres Herre vokter over alt. 21 (Profet) Si til dem som sidestiller andre med Allah: «Påkall nå de gudene som dere tilber istedenfor Allah. De eier ikke det minste støvkorn, verken på jorden eller i himlene, og de har heller ingen del i eierskapet til noen av dem. Ei heller er noen av dem en hjelper av Allah. 22 Ingen forbønn kan være til nytte for noen hos Allah, unntatt for den som Allah tillater. Når hjertene deres roer seg etter frykten, vil de spørre (dem som gikk i forbønn): «Hva sa Herren?» De vil svare: «Vi har fått rett svar. Han er den Høyeste, den Største.» 23 Spør dem (Profet): «Hvem gir dere livsopphold fra himlene og jorden?» Si: «Allah. Til slutt er det bare en av oss som er rettledet, enten vi eller dere, og den andre er på klart villspor.» 24 Fortell dem: "Dere vil ikke bli stilt til ansvar for synder vi har begått, og vi vil ikke bli stilt til ansvar for det dere gjør." 25 Si: «Vår Herre skal samle oss, og så vil Han avsi en rettferdig dom mellom oss. Han er den beste Dommeren, den Allvitende.» 26 Si: «Vis meg de dere har sidestilt med Ham.» Nei, Allah alene er den Allmektige, den Vise. 27 (Profet) Vi har sendt deg som en bringer av gode nyheter og som en advarer for hele menneskeheten. Men de fleste vet ikke. 28 De spør deg: «Når vil løftet (om gjenoppstandelsen) bli oppfylt, hvis det du sier er sant?» 29 Si: "Deres dag er fastsatt, og dere kan verken utsette eller fremskynde den en eneste time." 30 De ikke-troende sier: «Vi skal aldri tro på denne Koranen, og heller ikke på noen av de tidligere åpenbarte skriftene.» Om dere bare kunne se disse overtredere stå foran sin Herre, og klandre hverandre. De som ble undertrykt (på jorden), vil si til de arrogante: «Hadde det ikke vært for dere, ville vi vært troende.» 31 De arrogante vil svare de undertrykte: «Forhindret vi dere fra veiledningen etter at den kom til dere? Nei, det var dere selv som gjorde urett.» 32 De undertrykte vil si til de arrogante: «Nei, det var deres onde planer, natt og dag, at dere påla oss å ikke tro på Allah og likestille andre med Ham.» Når de ser straffen, vil de angre i sine hjerter. Vi skal sette lenker rundt halsen til disse vantro. Kan folk få annet enn fortjent for sine gjerninger? 33 Vi har aldri sendt en advarer til en by, uten at de velstående blant dem sa: «Vi tror ikke på budskapet du har brakt.» 34 De pleide alltid å si: «Vi har mer rikdom og flere barn enn det du har, og vi skal ikke bli straffet.» 35 (Profet) Si til dem: «Min Herre gir rikelig med forsyning til de Han vil, og begrenset til de Han vil. Men de fleste vet ikke dette.» 36 Det er ikke deres rikdom eller deres barn som bringer dere nær Oss, unntatt de som tror og gjør gode gjerninger. Det er de som vil få dobbel belønning for sine gjerninger, og de skal få bo i herskaplige hjem i fullstendig tilfredshet. 37 Men, når det gjelder de som strever for å bekjempe Våre tegn, de skal få sin straff. 38 (Profet!) Si: «Sannelig gir min Herre forsyninger, i rikelige mengder, til den Han vil, og Han gir begrenset til den Han vil. Det dere bruker, erstatter Han. Han er den beste forsørgeren.» 39 Dagen da Han samler alle sammen, vil Han spørre englene: «Tilba disse menneskene dere?»5 40 Da vil de svare: «Ære være Deg! Du er vår Beskytter, ikke de. Nei, det var ikke oss de tilba, det var djinner. De fleste av dem trodde på dem.» 41 I dag kan dere verken være til nytte for noen eller til skade for noen. Og Vi skal si til overtrederne: «Smak nå ildens straff som dere pleide å benekte.» 42 Når våre klare vers blir resitert til dem, sier de: «Dette er en mann som vil vende dere bort fra gudene som deres forfedre tilba.» Og de sier: «Dette er bare en oppdiktet løgn.» Og da sannheten kom til de vantro, sa de: "Dette er ikke annet enn klar magi.» 43 Men Vi hadde ikke gitt dem noen bøker, som de kunne lese, og Vi hadde heller ikke sendt noen advarer til dem før deg.6 44 De foregående generasjonene benektet også (budbringerne) som løgnere. Disse har ikke oppnådd en tiendedel av det Vi hadde gitt dem, men da de avviste Mine budbringere og kalte dem for løgnere, se hvor forferdelig Min straff var. 45 (Profet) Si til dem: «Jeg gir dere bare ett råd: Tenk for Allahs skyld, en og en og parvis: Hva er det med deres venn7 (Muhammad) som kan anses som galskap?» Han er bare en som advarer dere før en forferdelig straff kommer. 46 Si til dem: «Om jeg noen gang har bedt dere om belønning, så behold den selv. Min belønning ligger hos Allah, og Han er vitne til alle ting.» 47 Si til dem: «Min Herre slynger ned sannheten. Han vet om alt det skjulte.» 48 Si: «Sannheten er kommet, og falskhet kan verken skape eller gjenskape noe.» 49 Si: «Hvis jeg har gått på avveie, vil skaden av å gå på avveie kun ramme meg. Men hvis jeg er rettledet, er det kun på grunn av åpenbaringen som min Herre sender til meg. Han hører alt og er nær.» 50 Om du bare kunne se når de vantro vil vandre omkring vettskremt. De vil ikke kunne rømme, og bli pågrepet fra nært hold. 51 Da vil de si: «Nå tror vi», men hvordan skal de kunne oppnå noe som er så langt unna? 52 De fornektet troen tidligere, og fulgte fjerne formodninger. 53 En barriere vil bli plassert mellom dem og det de ønsker seg, slik det ble gjort tidligere med deres like. Sannelig var de i en forvirrende tvil. 54

سُوۡرَةُ سَبَأ

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

اَلۡحَمۡدُ لِلّٰهِ الَّذِىۡ لَهٗ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الۡاَرۡضِ وَلَـهُ الۡحَمۡدُ فِى الۡاٰخِرَةِ ؕ وَهُوَ الۡحَكِيۡمُ الۡخَبِيۡرُ 1 يَعۡلَمُ مَا يَلِجُ فِى الۡاَرۡضِ وَمَا يَخۡرُجُ مِنۡهَا وَمَا يَنۡزِلُ مِنَ السَّمَآءِ وَمَا يَعۡرُجُ فِيۡهَا ؕ وَهُوَ الرَّحِيۡمُ الۡغَفُوۡرُ 2 وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَا تَاۡتِيۡنَا السَّاعَةُ ؕ قُلۡ بَلٰى وَرَبِّىۡ لَـتَاۡتِيَنَّكُمۡۙ عٰلِمِ الۡغَيۡبِ ۚ لَا يَعۡزُبُ عَنۡهُ مِثۡقَالُ ذَرَّةٍ فِى السَّمٰوٰتِ وَلَا فِى الۡاَرۡضِ وَلَاۤ اَصۡغَرُ مِنۡ ذٰ لِكَ وَلَاۤ اَكۡبَرُ اِلَّا فِىۡ كِتٰبٍ مُّبِيۡنٍۙ‏ 3 لِّيَجۡزِىَ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوا وَعَمِلُوۡا الصّٰلِحٰتِؕ اُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ مَّغۡفِرَةٌ وَّرِزۡقٌ كَرِيۡمٌ 4 وَالَّذِيۡنَ سَعَوۡ فِىۡۤ اٰيٰتِنَا مُعٰجِزِيۡنَ اُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ عَذَابٌ مِّنۡ رِّجۡزٍ اَلِيۡمٌ‏ 5 وَيَرَى الَّذِيۡنَ اُوۡتُوا الۡعِلۡمَ الَّذِىۡۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ مِنۡ رَّبِّكَ هُوَ الۡحَـقَّ ۙ وَيَهۡدِىۡۤ اِلٰى صِرَاطِ الۡعَزِيۡزِ الۡحَمِيۡدِ‏ 6 وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا هَلۡ نَدُلُّكُمۡ عَلٰى رَجُلٍ يُّنَبِّئُكُمۡ اِذَا مُزِّقۡتُمۡ كُلَّ مُمَزَّقٍۙ اِنَّكُمۡ لَفِىۡ خَلۡقٍ جَدِيۡدٍۚ‏ 7 اَ فۡتَـرٰى عَلَى اللّٰهِ كَذِبًا اَمۡ بِهٖ جِنَّةٌ  ؕ بَلِ الَّذِيۡنَ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ بِالۡاٰخِرَةِ فِى الۡعَذَابِ وَالضَّلٰلِ الۡبَعِيۡدِ‏ 8 اَفَلَمۡ يَرَوۡا اِلٰى مَا بَيۡنَ اَيۡدِيۡهِمۡ وَمَا خَلۡفَهُمۡ مِّنَ السَّمَآءِ وَالۡاَرۡضِ ؕ اِنۡ نَّشَاۡ نَخۡسِفۡ بِهِمُ الۡاَرۡضَ اَوۡ نُسۡقِطۡ عَلَيۡهِمۡ كِسَفًا مِّنَ السَّمَآءِ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيَةً لِّكُلِّ عَبۡدٍ مُّنِيۡبٍ‏ 9 وَلَقَدۡ اٰتَيۡنَا دَاوٗدَ مِنَّا فَضۡلًا ؕ يٰجِبَالُ اَوِّبِىۡ مَعَهٗ وَالطَّيۡرَ ۚ وَاَلَــنَّا لَـهُ الۡحَدِيۡدَ ۙ‏ 10 اَنِ اعۡمَلۡ سٰبِغٰتٍ وَّقَدِّرۡ فِى السَّرۡدِ وَاعۡمَلُوۡا صَالِحًـا ؕ اِنِّىۡ بِمَا تَعۡمَلُوۡنَ بَصِيۡرٌ‏ 11 وَلِسُلَيۡمٰنَ الرِّيۡحَ غُدُوُّهَا شَهۡرٌ وَّرَوَاحُهَا شَهۡرٌۚ وَ اَسَلۡنَا لَهٗ عَيۡنَ الۡقِطۡرِؕ وَمِنَ الۡجِنِّ مَنۡ يَّعۡمَلُ بَيۡنَ يَدَيۡهِ بِاِذۡنِ رَبِّهِؕ وَمَنۡ يَّزِغۡ مِنۡهُمۡ عَنۡ اَمۡرِنَا نُذِقۡهُ مِنۡ عَذَابِ السَّعِيۡرِ‏ 12 يَعۡمَلُوۡنَ لَهٗ مَا يَشَآءُ مِنۡ مَّحَارِيۡبَ وَتَمَاثِيۡلَ وَجِفَانٍ كَالۡجَـوَابِ وَقُدُوۡرٍ رّٰسِيٰتٍ ؕ اِعۡمَلُوۡۤا اٰلَ دَاوٗدَ شُكۡرًا ؕ وَقَلِيۡلٌ مِّنۡ عِبَادِىَ الشَّكُوۡرُ 13 فَلَمَّا قَضَيۡنَا عَلَيۡهِ الۡمَوۡتَ مَا دَلَّهُمۡ عَلٰى مَوۡتِهٖۤ اِلَّا دَآ بَّةُ الۡاَرۡضِ تَاۡ كُلُ مِنۡسَاَتَهُ ۚ فَلَمَّا خَرَّ تَبَيَّنَتِ الۡجِنُّ اَنۡ لَّوۡ كَانُوۡا يَعۡلَمُوۡنَ الۡغَيۡبَ مَا لَبِثُوۡا فِى الۡعَذَابِ الۡمُهِيۡنِ ؕ‏ 14 لَقَدۡ كَانَ لِسَبَاٍ فِىۡ مَسۡكَنِهِمۡ اٰيَةٌ  ۚ جَنَّتٰنِ عَنۡ يَّمِيۡنٍ وَّشِمَالٍ ؕ  کُلُوۡا مِنۡ رِّزۡقِ رَبِّكُمۡ وَاشۡكُرُوۡا لَهٗ ؕ بَلۡدَةٌ طَيِّبَةٌ وَّرَبٌّ غَفُوۡرٌ 15 فَاَعۡرَضُوۡا فَاَرۡسَلۡنَا عَلَيۡهِمۡ سَيۡلَ الۡعَرِمِ وَبَدَّلۡنٰهُمۡ بِجَنَّتَيۡهِمۡ جَنَّتَيۡنِ ذَوَاتَىۡ اُكُلٍ خَمۡطٍ وَّاَثۡلٍ وَّشَىۡءٍ مِّنۡ سِدۡرٍ قَلِيۡلٍ 16 ذٰ لِكَ جَزَيۡنٰهُمۡ بِمَا كَفَرُوۡا ؕ وَهَلۡ نُـجٰزِىۡۤ اِلَّا الۡـكَفُوۡرَ 17 وَجَعَلۡنَا بَيۡنَهُمۡ وَبَيۡنَ الۡقُرَى الَّتِىۡ بٰرَكۡنَا فِيۡهَا قُرًى ظَاهِرَةً وَّقَدَّرۡنَا فِيۡهَا السَّيۡرَ ؕ سِيۡرُوۡا فِيۡهَا لَيَالِىَ وَاَيَّامًا اٰمِنِيۡنَ 18 ‏  فَقَالُوۡا رَبَّنَا بٰعِدۡ بَيۡنَ اَسۡفَارِنَا وَظَلَمُوۡۤا اَنۡفُسَهُمۡ فَجَعَلۡنٰهُمۡ اَحَادِيۡثَ وَمَزَّقۡنٰهُمۡ كُلَّ مُمَزَّقٍ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيٰتٍ لّـِكُلِّ صَبَّارٍ شَكُوۡرٍ 19 وَلَقَدۡ صَدَّقَ عَلَيۡهِمۡ اِبۡلِيۡسُ ظَنَّهٗ فَاتَّبَعُوۡهُ اِلَّا فَرِيۡقًا مِّنَ الۡمُؤۡمِنِيۡنَ 20 وَمَا كَانَ لَهٗ عَلَيۡهِمۡ مِّنۡ سُلۡطٰنٍ اِلَّا لِنَعۡلَمَ مَنۡ يُّـؤۡمِنُ بِالۡاٰخِرَةِ مِمَّنۡ هُوَ مِنۡهَا فِىۡ شَكٍّ ؕ وَ رَبُّكَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ حَفِيۡظٌ‏ 21 قُلِ ادۡعُوا الَّذِيۡنَ زَعَمۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِ اللّٰهِۚ لَا يَمۡلِكُوۡنَ مِثۡقَالَ ذَرَّةٍ فِى السَّمٰوٰتِ وَلَا فِى الۡاَرۡضِ وَمَا لَهُمۡ فِيۡهِمَا مِنۡ شِرۡكٍ وَّمَا لَهٗ مِنۡهُمۡ مِّنۡ ظَهِيۡرٍ 22 وَلَا تَنۡفَعُ الشَّفَاعَةُ عِنۡدَهٗۤ اِلَّا لِمَنۡ اَذِنَ لَهٗ ؕ حَتّٰٓى اِذَا فُزِّعَ عَنۡ قُلُوۡبِهِمۡ قَالُوۡا مَاذَا ۙ قَالَ رَبُّكُمۡ ؕ قَالُوا الۡحَـقَّ ۚ وَهُوَ الۡعَلِىُّ الۡكَبِيۡرُ 23 قُلۡ مَنۡ يَّرۡزُقُكُمۡ مِّنَ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِؕ قُلِ اللّٰهُ ۙ وَ اِنَّاۤ اَوۡ اِيَّاكُمۡ لَعَلٰى هُدًى اَوۡ فِىۡ ضَلٰلٍ مُّبِيۡنٍ 24 قُلْ لَّا تُسۡـــَٔلُوۡنَ عَمَّاۤ اَجۡرَمۡنَا وَلَا نُسۡــَٔـلُ عَمَّا تَعۡمَلُوۡنَ 25 قُلۡ يَجۡمَعُ بَيۡنَـنَا رَبُّنَا ثُمَّ يَفۡتَحُ بَيۡنَـنَا بِالۡحَـقِّ ؕ وَهُوَ الۡـفَتَّاحُ الۡعَلِيۡمُ‏ 26 قُلۡ اَرُوۡنِىَ الَّذِيۡنَ اَ لۡحَـقۡتُمۡ بِهٖ شُرَكَآءَ كَلَّا ؕ بَلۡ هُوَ اللّٰهُ الۡعَزِيۡزُ الۡحَكِيۡمُ‏ 27 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنٰكَ اِلَّا كَآفَّةً لِّلنَّاسِ بَشِيۡرًا وَّنَذِيۡرًا وَّلٰـكِنَّ اَكۡثَرَ النَّاسِ لَا يَعۡلَمُوۡنَ 28 وَيَقُوۡلُوۡنَ مَتٰى هٰذَا الۡوَعۡدُ اِنۡ كُنۡتُمۡ صٰدِقِيۡنَ‏ 29 قُلْ لَّـكُمۡ مِّيۡعَادُ يَوۡمٍ لَّا تَسۡتَاْخِرُوۡنَ عَنۡهُ سَاعَةً وَّلَا تَسۡتَقۡدِمُوۡنَ‏ 30 وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَنۡ نُّؤۡمِنَ بِهٰذَا الۡقُرۡاٰنِ وَلَا بِالَّذِىۡ بَيۡنَ يَدَيۡهِؕ وَلَوۡ تَرٰٓى اِذِ الظّٰلِمُوۡنَ مَوۡقُوۡفُوۡنَ عِنۡدَ رَبِّهِمۡ  ۖۚ يَرۡجِعُ بَعۡضُهُمۡ اِلٰى بَعۡضِ اۨلۡقَوۡلَ‌ۚ يَقُوۡلُ الَّذِيۡنَ اسۡتُضۡعِفُوۡا لِلَّذِيۡنَ اسۡتَكۡبَرُوۡا لَوۡلَاۤ اَنۡـتُمۡ لَـكُـنَّا مُؤۡمِنِيۡنَ‏ 31 قَالَ الَّذِيۡنَ اسۡتَكۡبَرُوۡا لِلَّذِيۡنَ اسۡتُضۡعِفُوۡۤا اَنَحۡنُ صَدَدۡنٰكُمۡ عَنِ الۡهُدٰى بَعۡدَ اِذۡ جَآءَكُمۡ بَلۡ كُنۡتُمۡ مُّجۡرِمِيۡنَ 32 وَقَالَ الَّذِيۡنَ اسۡتُضۡعِفُوۡا لِلَّذِيۡنَ اسۡتَكۡبَرُوۡا بَلۡ مَكۡرُ الَّيۡلِ وَ النَّهَارِ اِذۡ تَاۡمُرُوۡنَـنَاۤ اَنۡ نَّـكۡفُرَ بِاللّٰهِ وَنَجۡعَلَ لَهٗۤ اَنۡدَادًا ؕ وَاَسَرُّوا النَّدَامَةَ لَمَّا رَاَوُا الۡعَذَابَ ؕ وَجَعَلۡنَا الۡاَغۡلٰلَ فِىۡۤ اَعۡنَاقِ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا ؕ هَلۡ يُجۡزَوۡنَ اِلَّا مَا كَانُوۡا يَعۡمَلُوۡنَ‏ 33 وَمَاۤ اَرۡسَلۡنَا فِىۡ قَرۡيَةٍ مِّنۡ نَّذِيۡرٍ اِلَّا قَالَ مُتۡـرَفُوۡهَاۤ ۙاِنَّا بِمَاۤ اُرۡسِلۡـتُمۡ بِهٖ كٰفِرُوۡنَ 34 وَ قَالُوۡا نَحۡنُ اَكۡثَرُ اَمۡوَالًا وَّاَوۡلَادًا ۙ وَّمَا نَحۡنُ بِمُعَذَّبِيۡنَ 35 قُلۡ اِنَّ رَبِّىۡ يَبۡسُطُ الرِّزۡقَ لِمَنۡ يَّشَآءُ وَيَقۡدِرُ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَ النَّاسِ لَا يَعۡلَمُوۡنَ‏ 36 وَمَاۤ اَمۡوَالُـكُمۡ وَلَاۤ اَوۡلَادُكُمۡ بِالَّتِىۡ تُقَرِّبُكُمۡ عِنۡدَنَا زُلۡفٰٓى اِلَّا مَنۡ اٰمَنَ وَعَمِلَ صَالِحًـا فَاُولٰٓٮِٕكَ لَهُمۡ جَزَآءُ الضِّعۡفِ بِمَا عَمِلُوۡا وَهُمۡ فِى الۡغُرُفٰتِ اٰمِنُوۡنَ 37 وَ الَّذِيۡنَ يَسۡعَوۡنَ فِىۡۤ اٰيٰتِنَا مُعٰجِزِيۡنَ اُولٰٓٮِٕكَ فِى الۡعَذَابِ مُحۡضَرُوۡنَ 38  قُلۡ اِنَّ رَبِّىۡ يَبۡسُطُ الرِّزۡقَ لِمَنۡ يَّشَآءُ مِنۡ عِبَادِهٖ وَيَقۡدِرُ لَهٗ ؕ وَمَاۤ اَنۡفَقۡتُمۡ مِّنۡ شَىۡءٍ فَهُوَ يُخۡلِفُهٗ ۚ وَهُوَ خَيۡرُ الرّٰزِقِيۡنَ‏ 39 وَيَوۡمَ يَحۡشُرُهُمۡ جَمِيۡعًا ثُمَّ يَقُوۡلُ لِلۡمَلٰٓٮِٕكَةِ اَهٰٓؤُلَاۤءِ اِيَّاكُمۡ كَانُوۡا يَعۡبُدُوۡنَ 40 قَالُوۡا سُبۡحٰنَكَ اَنۡتَ وَلِيُّنَا مِنۡ دُوۡنِهِمۡۚ بَلۡ كَانُوۡا يَعۡبُدُوۡنَ الۡجِنَّ ۚ اَكۡثَرُهُمۡ بِهِمۡ مُّؤۡمِنُوۡنَ‏ 41 فَالۡيَوۡمَ لَا يَمۡلِكُ بَعۡضُكُمۡ لِبَعۡضٍ نَّفۡعًا وَّلَا ضَرًّا ؕ وَنَـقُوۡلُ لِلَّذِيۡنَ ظَلَمُوۡا ذُوۡقُوۡا عَذَابَ النَّارِ الَّتِىۡ كُنۡتُمۡ بِهَا تُكَذِّبُوۡنَ‏ 42 وَاِذَا تُتۡلٰى عَلَيۡهِمۡ اٰيٰتُنَا بَيِّنٰتٍ قَالُوۡا مَا هٰذَاۤ اِلَّا رَجُلٌ يُّرِيۡدُ اَنۡ يَّصُدَّكُمۡ عَمَّا كَانَ يَعۡبُدُ اٰبَآؤُكُمۡ‌ ۚ وَقَالُوۡا مَا هٰذَاۤ اِلَّاۤ اِفۡكٌ مُّفۡتَـرً ىؕ وَقَالَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لِلۡحَقِّ لَمَّا جَآءَهُمۡ ۙ اِنۡ هٰذَاۤ اِلَّا سِحۡرٌ مُّبِيۡنٌ 43 وَمَاۤ اٰتَيۡنٰهُمۡ مِّنۡ كُتُبٍ يَّدۡرُسُوۡنَهَا وَمَاۤ اَرۡسَلۡنَاۤ اِلَيۡهِمۡ قَبۡلَكَ مِنۡ نَّذِيۡرٍؕ‏ 44 وَكَذَّبَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡۙ وَمَا بَلَـغُوۡا مِعۡشَارَ مَاۤ اٰتَيۡنٰهُمۡ فَكَذَّبُوۡا رُسُلِىۡ فَكَيۡفَ كَانَ نَكِيۡرِ‏ 45 قُلۡ اِنَّمَاۤ اَعِظُكُمۡ بِوَاحِدَةٍ ۚ اَنۡ تَقُوۡمُوۡا لِلّٰهِ مَثۡنٰى وَفُرَادٰى ثُمَّ تَتَفَكَّرُوۡا مَا بِصَاحِبِكُمۡ مِّنۡ جِنَّةٍ ؕ اِنۡ هُوَ اِلَّا نَذِيۡرٌ لَّـكُمۡ بَيۡنَ يَدَىۡ عَذَابٍ شَدِيۡدٍ‏ 46 قُلۡ مَا سَاَ لۡـتُكُمۡ مِّنۡ اَجۡرٍ فَهُوَ لَـكُمۡ ؕ اِنۡ اَجۡرِىَ اِلَّا عَلَى اللّٰهِ ۚ وَهُوَ عَلٰى كُلِّ شَىۡءٍ شَهِيۡدٌ‏ 47 قُلۡ اِنَّ رَبِّىۡ يَقۡذِفُ بِالۡحَـقِّ‌ۚ عَلَّامُ الۡغُيُوۡبِ 48 قُلۡ جَآءَ الۡحَـقُّ وَمَا يُبۡدِئُ الۡبَاطِلُ وَمَا يُعِيۡدُ‏ 49 قُلۡ اِنۡ ضَلَلۡتُ فَاِنَّمَاۤ اَضِلُّ عَلٰى نَـفۡسِىۡ ۚ وَاِنِ اهۡتَدَيۡتُ فَبِمَا يُوۡحِىۡۤ اِلَىَّ رَبِّىۡ ؕ اِنَّهٗ سَمِيۡعٌ قَرِيۡبٌ‏ 50 وَلَوۡ تَرٰٓى اِذۡ فَزِعُوۡا فَلَا فَوۡتَ وَاُخِذُوۡا مِنۡ مَّكَانٍ قَرِيۡبٍۙ‏ 51 وَّقَالُـوۡۤا اٰمَنَّا بِهٖ‌ ۚ وَاَنّٰى لَهُمُ التَّنَاوُشُ مِنۡ مَّكَانٍۢ بَعِيۡدٍ ۖۚ‏ 52 وَّقَدۡ كَفَرُوۡا بِهٖ مِنۡ قَبۡلُۚ وَيَقۡذِفُوۡنَ بِالۡغَيۡبِ مِنۡ مَّكَانٍۢ بَعِيۡدٍ‌ 53 وَحِيۡلَ بَيۡنَهُمۡ وَبَيۡنَ مَا يَشۡتَهُوۡنَ كَمَا فُعِلَ بِاَشۡيَاعِهِمۡ مِّنۡ قَبۡلُؕ اِنَّهُمۡ كَانُوۡا فِىۡ شَكٍّ مُّرِيۡبٍ‏ 54

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx