Les Koranen

Fotnoter til Noh

Surah 71 · fra Abul A'ala Maududis Tafhim-ul-Qur'an

Vers 4

1: Noh ؑ ba folket sitt akseptere de tre følgende budene; å tjene Allah, å frykte Ham, og å adlyde Noh ؑ, Allahs Sendebud. Da ville Allah gi dem utsettelse frem til de nådde tidspunktet for en naturlig død og ikke påføre dem en smertefull straff i dette livet.
↩ Tilbake til vers 4

Vers 5

2: Noh ؑ formante denne lære og forsøkte å formidle budskapet. Det blir ikke gitt flere detaljer om store deler av livet til Noh ؑ i Koranen, men det fortelles om hans kontinuerlige innsats til å formane folket sitt. Deretter fortsetter beretningen om Noh ؑtil den siste fasen i livet hans, hvor hans bønn til Allah fremheves.
↩ Tilbake til vers 5

Vers 7

3: Det kan være flere grunner til at de vantro trakk klede over ansiktet. De viste avsky for forkynnelsene hans, og ville verken høre eller se ham. Det kunne også være at de ikke ønsket at Noh ؑskulle gjenkjenne dem.
↩ Tilbake til vers 7

Vers 13

4: Folk er som regel klare over farene ved å si eller gjøre noe som er støtende overfor autoriteter i denne verden, men de bryr seg knapt om å vise respekt for Allahs storhet. De gjør mye som kan støte Ham. De gjør opprør mot Ham, forbinder andre med Ham i Hans guddommelighet, og er ulydige mot Hans befalinger. Videre viser de ingen æresfrykt for Hans vrede som de inviterer til ved sine handlinger.
↩ Tilbake til vers 13

Vers 14

5: Med dette menes at Allah har brakt mennesket til sin nåværende eksistens, ved at det har gått igjennom de forskjellige stadiene av skapelsesprosessen.
↩ Tilbake til vers 14

Vers 17

6: Her trekkes en likhet mellom menneskets skapelse ut av de forskjellige elementene som er tatt fra jorden, og veksten av vegetasjon. Det var en tid da det ikke var vegetasjon på jorden, og så lot Allah vegetasjon komme til. Likeså var det en tid da mennesket ikke eksisterte, og så satte Allah ham på jorden.
↩ Tilbake til vers 17

Vers 23

7: Her nevnes noen av avgudene til profeten Nohs ؑfolk. Dette var guddommer som også ble tilbedt av araberne, og deres templer og helligdommer var spredt utover Arabia på Profeten Muhammadsﷺ tid.
↩ Tilbake til vers 23

Vers 24

8: Profeten Noh ؑpåkalte ikke denne forbannelsen ut av utålmodighet fra sin side. Han gjorde dette etter langvarige forsøk på å reformere folket sitt, og nådde til slutt et punkt av fullstendig håpløshet.
↩ Tilbake til vers 24

Les Noh →