Navn: At-Tin (Fikenen)
Navnet på surahen kommer fra ordet «at-tin» i den første ayahen.
Introduksjon:
Surahen ble åpenbart i Mekka. Temaet er stadfestelse av belønning og straff. Ved å sverge ved noe så kjent som fiken og oliven, samt fjellet Sinai og byen (Mekka), forsikrer Allah at Han har skapt mennesket på den beste måten. Deretter blir det fortalt at det finnes to type mennesker. Selv etter å ha blitt skapt på den beste måten, vil den ene menneske-typen bli tilbøyelig for synder og falle så dypt moralsk at ingen annen skapning er mer umoralsk enn dem. Derimot vil den andre type menneske følge veien til tro og rette handlinger. De unngår å falle i umoral, og forblir på et nivå som er verdig når man er skapt på den beste måten.
Avslutningsvis blir det argumentert ut ifra denne sannheten, at når det finnes to helt forskjellige typer mennesker, hvordan kan man benekte belønning eller straff basert på deres handlinger? Om det skulle være lik belønning for de som faller i ondskapsfulle handlinger og synd, og de som er ydmyke og dedikert til gode handlinger, ville det ikke samsvare med rettferdigheten i Allahs rike.
