As-Sajdah

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif, Lam, Mim. 1 Det er ingen tvil om at denne Boken er åpenbart av universenes Herre. 2 Eller sier de: «Han har diktet den opp?» Nei, dette er sannheten fra din Herre slik at du kan advare et folk som det ikke er kommet noen advarer til før deg; kanskje de blir veiledet til Den rette vei. 3 Det er Allah som har skapt himlene og jorden, og alt som finnes mellom dem, på seks dager (perioder), og så etablerte Han Seg på Tronen. Dere har ingen beskytter eller noen som kan gå i forbønn, unntatt Ham. Skal dere ikke ta til fornuft? 4 Han styrer alt mellom himmelen og jorden, og regnskapet om Hans skapelse går opp til Ham på en dag (Dommens dag) hvis lengde tilsvarer ett tusen år etter deres tidsberegning.¹ 5 Det er Han som vet alt som er skjult og alt som er åpent. Han er den Mektige, den Nåderike. 6 Alt Han har skapt, er skapt på en utmerket måte. Han begynte skapelsen av mennesket av leire, 7 så skapte Han dets avkom fra ekstraktet til en uvesentlig dråpe, 8 så ga Han det en passende form og blåste i det Sin ånd, og ga dere ører og øyne og hjerter. Likevel er dere lite takknemlige. 9 De sier: «Skal vi bli skapt på nytt etter at vi har råtnet i jorden?» Nei, sannheten er at de fornekter at de skal møte sin Herre. 10 Si: «Dødens engel, som har fått ansvaret, skal ta sjelene deres, og så skal dere bringes tilbake til deres Herre.» 11 Om dere bare kunne se de skyldige stå foran sin Herre med bøyde hoder (og si): «Vår Herre, nå har vi sett og hørt, send oss tilbake (til verden) slik at vi kan handle rett. Sannelig er vi troende (nå).» 12 (De skal bli fortalt:) «Hvis Vi hadde villet, kunne Vi ha gitt veiledning til hvert eneste menneske. Men Mitt ord om at Jeg skal fylle Helvete med djinn og mennesker, alle samlet, er blitt oppfylt. 13 Smak nå straffen av at dere glemte møtet på denne Dagen. Nå har Vi også glemt dere. Smak den evige straffen som en gjengjeldelse for deres ugjerninger.» 14 De som tror på Våre vers er de som, når de blir formanet med Våre vers, bøyer seg ned i tilbedelse (sadjdah). De lovpriser sin Herre, og de er ikke arrogante. 15 De forlater sengene sine (for å tilbe Herren), og de påkaller sin Herre både i frykt og håp, og gir bort av det Vi har gitt dem (i veldedighet). 16 Ingen vet hva slags gleder som ligger skjult for deres øyne, som belønning for deres gjerninger. 17 Kan en sann troende være lik den som gjør onde gjerninger? Sannelig er de ikke like. 18 Når det gjelder de som tror og gjør gode gjerninger, skal paradiset være deres bosted, en gjestfrihet som belønning for deres gjerninger. 19 Men de som handler ondt, deres oppholdssted skal være Ilden. Hver gang de ønsker å rømme fra den, skal de drives tilbake og bli fortalt: «Smak nå ildens straff, som dere pleide å fornekte som en løgn.» 20 Sannelig skal Vi få dem til å smake noe straff i denne verden, i tillegg til en større straff (i livet etter døden); kanskje vil de avstå (fra sine overtramp). 21 Og hvem er mer urettferdig enn den som får veiledning gjennom versene fra sin Herre og fremdeles vender seg bort fra dem? Sannelig skal Vi gi full gjengjeldelse til slike forbrytere. 22 Sannelig ga Vi Boken til Mosa. Tvil derfor ikke på at han (Muhammad) har fått det samme. Vi hadde gjort Boken (Toraen) til en veiledning for Israils barn. 23 Og da de var standhaftige og trodde på Våre vers, skapte Vi ledere blant dem som veiledet folk ved Vår befaling. 24 Sannelig skal deres Herre dømme mellom dem på gjenoppstandelsens dag i sakene de (Israils barn) var uenige om. 25 Fikk ikke (disse historiske beretningene) dem til å innse at Vi tilintetgjorde mange nasjoner før dem, hvis bosteder de ferdes i nå? Sannelig er det mange tegn i dette. Er de ikke i stand til å høre? 26 Har de ikke sett at Vi driver vannet til tørt land og bringer med det frem avlinger som deres kveg og de selv spiser? Er de ikke i stand til å se? 27 De spør: «Når kommer dommens dag, om du er sannferdig?» 28 Fortell dem: «Hvis de ikke-troende begynner å tro først når dommens dag inntreffer, vil det ikke være til nytte for dem. Da vil de ikke få noen utsettelse.» 29 Så la dem være, og vent; de venter også. 30