SURAH-INTRODUKSJON
13. Ar-Rad
(Tordenen)
Åpenbart i: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 96
Antall vers: 43
13. Ar-Rad
(Tordenen)
Åpenbart i: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 96
Antall vers: 43
Denne surah’en tar sitt navn fra ordet ar-rad (torden), som forekommer i vers 13.
Tidsrom for åpenbaring
Denne surah’en ble åpenbart i det siste stadiet av Muhammads ? tid i Mekka før migreringen til Medina, og i samme tidsrom som surah Jonos, Hood og Al-Araf ble åpenbart. Noen kommentatorer mener den ble åpenbart i Medina.
Denne surah’en ble åpenbart i det siste stadiet av Muhammads ? tid i Mekka før migreringen til Medina, og i samme tidsrom som surah Jonos, Hood og Al-Araf ble åpenbart. Noen kommentatorer mener den ble åpenbart i Medina.
På den ene siden var Profetens motstandere opptatt med å gjøre alt for at han skulle ha det vanskelig, mens følgesvennene hans ønsket at det skulle vises et mirakel, slik at de ikke-troende kunne bli overbevist og dermed velge Den rette veien. Allah svarer at de som velger å tro, tror uten å se mirakler. Mens andre vil ikke tro selv om Allah vekker de døde og får dem til å snakke.
Allah trøster de troende med at de ikke må gi opp håpet selv om det virker som om de ikke-troende har overtaket.
Hovedemne
Det første verset introduserer hovedemnet i denne surah’en, som er at budskapet til Muhammad ? er sant, men det er menneskenes skyld at de ikke aksepterer det. Siden hele surah’en kretser rundt dette budskapet, blir Allahs énhet (tauhid), oppstandelsen, og profetskapene gjentatt. De ikke-troende blir advart om at de forårsaker sin egen undergang hvis de ikke aksepterer troen.
Det første verset introduserer hovedemnet i denne surah’en, som er at budskapet til Muhammad ? er sant, men det er menneskenes skyld at de ikke aksepterer det. Siden hele surah’en kretser rundt dette budskapet, blir Allahs énhet (tauhid), oppstandelsen, og profetskapene gjentatt. De ikke-troende blir advart om at de forårsaker sin egen undergang hvis de ikke aksepterer troen.
Surah’ens mål er ikke å overbevise fornuften alene, men også å appellere til hjertet. Den fremmer derfor ikke bare logiske argumenter for sannheten i budskapet, men også argumenter mot folks feilaktige holdninger. Det brukes sympatiske og alvorlige appeller til å vinne over hjertene ved å advare om konsekvensene av fornektelse og belønningene ved å akseptere budskapet.
Motforestillingen og tvilen om budskapet som motstanderne hadde i hjertene sine, blir også adressert. Samtidig blir de troende som gjennomgår harde og lange prøvelser, trøstet med håp og styrke fra Allah i påvente av Allahs hjelp.
