SURAH-INTRODUKSJON
13. Ar-Rad
(Tordenen)
Åpenbart i: Mekka
Åpenbaringsrekkefølge: 96
Antall vers: 43
 
Denne surah’en tar sitt navn fra ordet ar-rad (torden), som forekommer i vers 13.
 
Tidsrom for åpenbaring
Denne surah’en ble åpenbart i det siste stadiet av Muhammads ? tid i Mekka før migreringen til Medina, og i samme tidsrom som surah Jonos, Hood og Al-Araf ble åpenbart. Noen kommentatorer mener den ble åpenbart i Medina.
På den ene siden var Profetens motstandere opptatt med å gjøre alt for at han skulle ha det vanskelig, mens følgesvennene hans ønsket at det skulle vises et mirakel, slik at de ikke-troende kunne bli overbevist og dermed velge Den rette veien. Allah svarer at de som velger å tro, tror uten å se mirakler. Mens andre vil ikke tro selv om Allah vekker de døde og får dem til å snakke.
Allah trøster de troende med at de ikke må gi opp håpet selv om det virker som om de ikke-troende har overtaket.
 
Hovedemne
Det første verset introduserer hovedemnet i denne surah’en, som er at budskapet til Muhammad ? er sant, men det er menneskenes skyld at de ikke aksepterer det. Siden hele surah’en kretser rundt dette budskapet, blir Allahs énhet (tauhid), oppstandelsen, og profetskapene gjentatt. De ikke-troende blir advart om at de forårsaker sin egen undergang hvis de ikke aksepterer troen.
Surah’ens mål er ikke å overbevise fornuften alene, men også å appellere til hjertet. Den fremmer derfor ikke bare logiske argumenter for sannheten i budskapet, men også argumenter mot folks feilaktige holdninger. Det brukes sympatiske og alvorlige appeller til å vinne over hjertene ved å advare om konsekvensene av fornektelse og belønningene ved å akseptere budskapet.
Motforestillingen og tvilen om budskapet som motstanderne hadde i hjertene sine, blir også adressert. Samtidig blir de troende som gjennomgår harde og lange prøvelser, trøstet med håp og styrke fra Allah i påvente av Allahs hjelp.
 
 

Surah intro

Close

  • repeat

  • █
    █
  • Surah introduction

وَاسْتَعِينُوا بِالصَّبْرِ وَالصَّلَاةِ ۚ وَإِنَّهَا لَكَبِيرَةٌ إِلَّا عَلَى الْخَاشِعِينَ

Ar Rad

I Allahs navn, den Barmhjertige, den Nåderike

Alif-Lam-Mim-Ra. Disse er (den guddommelige) Bokens vers. Det som er sendt ned til deg fra din Herre er sannheten, men de fleste mennesker tror ikke.   1 Det er Allah som reiste himlene uten noen synlige støtter1, og så tok Han plass på tronen (til Sitt herredømme). Og det er Han som har underlagt solen og månen (til Sin lov), og hver av dem løper (i sin bane) til en fastsatt tid. Han styrer alle ting og forklarer tegnene2 tydelig, slik at dere kan bli overbevist om møtet med deres Herre. 2 Det er Han som har bredt ut jorden og plassert faste fjell og elver på den. Han har skapt alle frukter i par, to og to, og det er Han som lar natten dekke over dagen. Sannelig er det mange tegn i dette for reflekterende mennesker. 3 Og på jorden finnes det landområder som ligger side om side. På disse er det åkre av druer, korn og daddelpalmer, noen vokser i klaser fra én rot, mens andre står enkeltvis. Alle blir vannet med det samme vannet, men Vi gir noen bedre smak enn andre. Sannelig er det tegn i dette for de som bruker forstand. 4  Og om dere skulle undre, så er det sannelig verdt å undre over utsagnene til de som sier: «Når vi er blitt til støv, skal vi da bli skapt på nytt?» Dette er mennesker som har fornektet sin Herre,3 og det er de som bærer lenker rundt halsene sine.4 Disse skal bli ildens folk og der skal de være i all evighet. 5 De oppfordrer deg til å fremskynde det onde fremfor det gode,5 mens det finnes eksempler på skremmende straffer (fra tidligere folk som fulgte samme vei). Sannelig viser din Herre tilgivelse overfor mennesker til tross for deres synder, men din Herre er også streng i straffen. 6  De som nekter å tro, sier: «Hvorfor er det ikke blitt sendt noe (mirakuløst) tegn til ham fra hans Herre?» Du er bare en advarer. Et hvert folk har sin veileder. 7 Allah vet hva enhver (gravid) kvinne bærer i sin livmor, og det som minker eller vokser i den. Hos Ham er alt tilmålt. 8 Han vet både om det som er skjult og det som er synlig. Han er den Store, den Opphøyde. 9 Det er det samme for Ham om noen av dere hvisker eller taler høyt, eller om dere gjemmer dere i nattens mørke eller sprader rundt i dagslys. 10  Hvert menneske har voktere (engler), både foran og bak seg, og de beskytter mennesket ved Allahs befaling. Sannelig, Allah endrer ikke et folks kår med mindre de endrer sitt indre. Og når Allah vil straffe et folk kan ingen avverge det, ei heller vil de finne noen annen beskytter enn Ham. 11 Det er Han som forårsaker lynet som fyller dere med både frykt og håp, og det er Han som skaper de tunge skyene. 12 Tordenen lovpriser Hans hellighet i ærefrykt, og (det samme gjør) englene. Han kaster lyn og treffer de Han ønsker med det, mens de er opptatt med å krangle om Allah. Og Han er mektig i sin planlegging. 13 Til Ham alene bør alle bønner rettes.6 Og de andre som folk ber til utenom Ham, har ingen makt til å kunne besvare dem. De som ber til andre enn Allah kan sammenlignes med en som strekker ut hendene mot vannet og ber det om å nå munnen hans, selv om vannet ikke har makt til å nå munnen hans. Bønnene til de ikketroende er fullstendig bortkastet. 14  Alt som er i himlene og på jorden underkaster7 seg Allah, frivillig eller ufrivillig. Det gjør også skyggene deres om morgenen og om kvelden.8 15 Spør dem: «Hvem er himlenes og jordens Herre?» Si: «Allah.» Si til dem: «Søker dere beskyttelse hos de som ikke en gang har makt til å hjelpe eller skade seg selv, istedenfor hos Allah?» Si: «Kan den blinde og den seende være like? Eller kan lys og mørke være likt? Hvis det ikke er slik, har deres avguder skapt noe som ligner det Allah skapte, slik at det ble tvil om skapelsen?» Si: «Allah er Skaperen av alt. Han er den Ene, Herskeren over alt.» 16 Allah sender ned vann fra himlene, slik at elvene fylles til randen og strømmen bærer med seg skum. Og et lignende skum oppstår når de smelter metall for å lage smykker og redskaper. Med denne sammenligningen klargjør Allah skillet mellom sannhet og falskhet. Og skummet bobler bort i luften, mens det som er til gagn for mennesket blir igjen på jorden. Slik forklarer Allah (sannheten) med eksempler. 17 Det er god belønning for de som besvarer kallet fra sin Herre. Og de som ikke besvarer sin Herre vil tilby alt de har, selv om de har all rikdom på jorden og like mye i tillegg, for å redde seg selv (fra Allahs straff). De vil bli utsatt for en streng straff, og helvete vil være deres tilfluktssted. For et forferdelig hvilested det er! 18 Den som vet at Boken som er sendt ned til deg fra din Herre er Sannheten, er han lik den som er blind for denne sannheten? Det er bare folk med forstand som tar lærdom. 19  Det er de som fullfører pakten med Allah, og ikke bryter den etter at de har inngått den. 20 De forener det Allah har befalt å holde sammen, og de frykter sin Herre og frykter å få et forferdelig oppgjør. 21 De er standhaftige i å oppsøke sin Herres glede; de etablerer bønnen og bruker av den velstanden Vi har gitt dem, både skjult og åpent, og de bekjemper ondskap med godhet. Det endelige hvilestedet (paradiset) vil være deres. 22 De vil tre inn i de evigvarende hagene, og det samme vil de gudfryktige blant deres fedre, deres hustruer, og deres etterkommere. Og englene vil komme til dem fra alle porter, og si: 23  «Fred være med dere. Dere fortjener denne belønningen for deres standhaftighet.» Hvor utmerket er det endelige hvilestedet! 24 For de som bryter pakten med Allah etter at de har inngått den, som kutter båndene som Allah har befalt skal være bundet, og som skaper uroligheter i landet: Allahs forbannelse vil være over dem, og deres hjem (etter døden) vil være forferdelig. 25 Allah øker og minker livsoppholdet til hvem Han vil. De er opptatt av det verdslige livet selv om livet i denne verden, sammenlignet med livet etter døden, ikke er mer enn en midlertidig nytelse. 26 De som har fornektet (Muhammad ? som profet) sier: «Hvorfor har ikke noe tegn (mirakel) blitt sendt ned til ham fra hans Herre?» Si til dem: «Allah lar de Han vil (fortsette å) gå på villspor, og veileder de som vender seg til Ham.» 27 Slike er de som tror (på budskapet til Profeten ? ), hvis hjerter finner fred ved å huske Allah. Sannelig finner hjertene ro ved å komme Allah i hu. 28 De som tror og gjør godt, har lykke og en gledelig ende i vente. 29  Slik har Vi sendt deg (Muhammad ? ) som en budbringer9 til et samfunn som har hatt mange andre samfunn før seg, slik at du kan resitere til dem det Vi har åpenbart for deg. Og enda fornekter de Nådens Herre. Si: «Han er min Herre. Det finnes ingen gud unntatt Ham. Til Ham har jeg satt all min lit, og til Ham skal jeg vende tilbake.» 30  Og hva ville hendt om en Koran ble åpenbart som beveget fjell, kløvet jorden eller fikk de døde til å tale? (Å vise slike mirakler er ikke vanskelig for Allah). Alt beror fullstendig på Allah.10 Vet ikke de troende at om Allah hadde ønsket, kunne Han ha veiledet hele menneskeheten til Den rette vei?11 På grunn av deres ugjerninger fortsetter ulykke å ramme de ikke-troende eller stedene i nærheten av der de bor. Dette vil fortsette til Allahs løfte (om straff) blir fullbyrdet. Sannelig går ikke Allah tilbake på det Han har lovet. 31  Sannelig ble også budbringere før deg latterliggjort, men Jeg ga alltid tid til de som ikke trodde. Til slutt grep Jeg dem (med straff). Og hvor mektig var Min straff! 32 Er da Han som våker over gjerningene til enhver person (lik deres falske guder), og fremdeles setter de opp medguder til Allah? Si (Profet): «Oppgi navnene til disse medgudene! Forteller dere Allah om noe på jorden som Han ikke vet eksisterer, eller sier dere bare det som faller dere inn?» Sannheten er at de slue påfunnene til de vantro har blitt gjort til å synes gunstig for dem,12 og de har blitt sperret fra Den rette vei. Enhver som Allah lar gå på villspor, vil ikke ha noen til å veilede seg. 33  Disse vil bli straffet i livet på denne jorden, og sannelig er straffen i livet etter døden frykteligere. Ingen kan beskytte dem fra (straffen til) Allah. 34  Paradiset som er lovet de gudfryktige vil være slik: Elver vil renne under det, dets frukter vil vare evig, og slik vil også dets skygge være. Dette er den endelige skjebnen til de gudfryktige, mens ilden er skjebnen til de vantro. 35 De som Vi har gitt Skriftene tidligere, gleder seg over Boken som er åpenbart til deg, men det finnes også noen blant ulike grupper som fornekter deler av den. Si til dem: «Jeg har kun blitt befalt å tjene Allah, og ikke sidestille andre med Ham. Det er Ham jeg kaller dere til, og det er Ham jeg skal vende tilbake til.» 36 Og det er med denne veiledningen at Vi har åpenbart deg denne arabiske befalingen. Om du nå skulle følge de forfengelige lystene til folk etter at den sanne viten har kommet til deg, vil ingen være din støttespiller mot Allah, og ingen vil ha makt til å skjerme deg fra Hans straff. 37 Vi har sannelig sendt mange budbringere før deg, og Vi ga dem koner og barn;13 og ingen budbringer hadde makt til å skape et mirakuløst tegn uten Allahs befaling. Hver tidsalder har sin egen (åpenbarte) Bok. 38 Allah sletter det Han vil, og beholder det Han vil. Hos Ham er Bokens mor14. 39 (Profet!) Om Vi lar deg se noe av straffen som Vi har truet dem med, eller om Vi tar deg bort før dette skjer, er din plikt kun å overrekke budskapet. Og det er opp til Oss å ta et oppgjør. 40  Ser de ikke at Vi er på fremmarsj i landet, og reduserer dets grenser fra alle sider? 15 Allah befaler, og ingen har makt til å tilbakevise Hans befaling. Han er rask i oppgjør. 41  De som levde før dem lagde planer, men den virkelige planen er hos Allah. Han kjenner til hva enhver gjør. Sannhetsfornekterne vil snart få vite hvem som får en god ende. 42 De vantro hevder at du ikke er budbringer fra Allah. Si: «Allah er tilstrekkelig som vitne mellom meg og dere, og det samme er de som kjenner til Skriftene.» 43

سُوۡرَةُ الرّعد

بِسۡمِ ٱللَّهِ ٱلرَّحۡمَـٰنِ ٱلرَّحِيمِ

الٓـمّٓرٰ تِلۡكَ اٰيٰتُ الۡكِتٰبِ‌ؕ وَالَّذِىۡۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ مِنۡ رَّبِّكَ الۡحَـقُّ وَلٰـكِنَّ اَكۡثَرَ النَّاسِ لَا يُؤۡمِنُوۡنَ‏    1 اَللّٰهُ الَّذِىۡ رَفَعَ السَّمٰوٰتِ بِغَيۡرِ عَمَدٍ تَرَوۡنَهَا‌ ثُمَّ اسۡتَوٰى عَلَى الۡعَرۡشِ‌ وَسَخَّرَ الشَّمۡسَ وَالۡقَمَرَ‌ؕ كُلٌّ يَّجۡرِىۡ لِاَجَلٍ مُّسَمًّى‌ؕ يُدَبِّرُ الۡاَمۡرَ يُفَصِّلُ الۡاٰيٰتِ لَعَلَّكُمۡ بِلِقَآءِ رَبِّكُمۡ تُوۡقِنُوۡنَ‏ 2 وَهُوَ الَّذِىۡ مَدَّ الۡاَرۡضَ وَجَعَلَ فِيۡهَا رَوَاسِىَ وَاَنۡهٰرًا‌ ؕ وَمِنۡ كُلِّ الثَّمَرٰتِ جَعَلَ فِيۡهَا زَوۡجَيۡنِ اثۡنَيۡنِ‌ يُغۡشِى الَّيۡلَ النَّهَارَ‌ ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيٰتٍ لِّـقَوۡمٍ يَّتَفَكَّرُوۡنَ‏ 3 وَ فِى الۡاَرۡضِ قِطَعٌ مُّتَجٰوِرٰتٌ وَّجَنّٰتٌ مِّنۡ اَعۡنَابٍ وَّزَرۡعٌ وَّنَخِيۡلٌ صِنۡوَانٌ وَّغَيۡرُ صِنۡوَانٍ يُّسۡقٰى بِمَآءٍ وَّاحِدٍ وَنُفَضِّلُ بَعۡضَهَا عَلٰى بَعۡضٍ فِى الۡاُكُلِ‌ؕ اِنَّ فِىۡ ذٰ لِكَ لَاٰيٰتٍ لِّـقَوۡمٍ يَّعۡقِلُوۡنَ‏ 4   وَ اِنۡ تَعۡجَبۡ فَعَجَبٌ قَوۡلُهُمۡ ءَاِذَا كُنَّا تُرٰبًا ءَاِنَّا لَفِىۡ خَلۡقٍ جَدِيۡدٍ  ؕ اُولٰۤٮِٕكَ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا بِرَبِّهِمۡ‌ۚ وَاُولٰۤٮِٕكَ الۡاَغۡلٰلُ فِىۡۤ اَعۡنَاقِهِمۡ‌ۚ وَاُولٰۤٮِٕكَ اَصۡحٰبُ النَّارِ‌ۚ هُمۡ فِيۡهَا خٰلِدُوۡنَ‏ 5   وَيَسۡتَعۡجِلُوۡنَكَ بِالسَّيِّئَةِ قَبۡلَ الۡحَسَنَةِ وَقَدۡ خَلَتۡ مِنۡ قَبۡلِهِمُ الۡمَثُلٰتُ‌ؕ وَاِنَّ رَبَّكَ لَذُوۡ مَغۡفِرَةٍ لِّـلنَّاسِ عَلٰى ظُلۡمِهِمۡ‌ۚ وَاِنَّ رَبَّكَ لَشَدِيۡدُ الۡعِقَابِ 6 وَيَقُوۡلُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَوۡلَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡهِ اٰيَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖؕ اِنَّمَاۤ اَنۡتَ مُنۡذِرٌ‌ وَّ لِكُلِّ قَوۡمٍ هَادٍ‏ 7 ‏  اَللّٰهُ يَعۡلَمُ مَا تَحۡمِلُ كُلُّ اُنۡثٰى وَمَا تَغِيۡضُ الۡاَرۡحَامُ وَمَا تَزۡدَادُ ‌ؕ وَكُلُّ شَىۡءٍ عِنۡدَهٗ بِمِقۡدَارٍ‏ 8 عٰلِمُ الۡغَيۡبِ وَالشَّهَادَةِ الۡكَبِيۡرُ الۡمُتَعَالِ 9 سَوَآءٌ مِّنۡكُمۡ مَّنۡ اَسَرَّ الۡقَوۡلَ وَ مَنۡ جَهَرَ بِهٖ وَمَنۡ هُوَ مُسۡتَخۡفٍۢ بِالَّيۡلِ وَسَارِبٌۢ بِالنَّهَارِ‏ 10   لَهٗ مُعَقِّبٰتٌ مِّنۡۢ بَيۡنِ يَدَيۡهِ وَمِنۡ خَلۡفِهٖ يَحۡفَظُوۡنَهٗ مِنۡ اَمۡرِ اللّٰهِ‌ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُغَيِّرُ مَا بِقَوۡمٍ حَتّٰى يُغَيِّرُوۡا مَا بِاَنۡفُسِهِمۡ‌ؕ وَاِذَاۤ اَرَادَ اللّٰهُ بِقَوۡمٍ سُوۡۤءًا فَلَا مَرَدَّ لَهٗ‌ۚ وَمَا لَهُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهٖ مِنۡ وَّالٍ‏ 11 هُوَ الَّذِىۡ يُرِيۡكُمُ الۡبَرۡقَ خَوۡفًا وَّطَمَعًا وَّيُنۡشِئُ السَّحَابَ الثِّقَالَ‌ۚ‏ 12    ‌وَيُسَبِّحُ الرَّعۡدُ بِحَمۡدِهٖ وَالۡمَلٰۤـٮِٕكَةُ مِنۡ خِيۡفَتِهٖ ‌ۚ وَيُرۡسِلُ الصَّوَاعِقَ فَيُصِيۡبُ بِهَا مَنۡ يَّشَآءُ وَهُمۡ يُجَادِلُوۡنَ فِى اللّٰه‌ۚ ِ وَهُوَ شَدِيۡدُ الۡمِحَالِؕ‏ 13 ‏ لَهٗ دَعۡوَةُ الۡحَـقِّ‌ؕ وَالَّذِيۡنَ يَدۡعُوۡنَ مِنۡ دُوۡنِهٖ لَا يَسۡتَجِيۡبُوۡنَ لَهُمۡ بِشَىۡءٍ اِلَّا كَبَاسِطِ كَفَّيۡهِ اِلَى الۡمَآءِ لِيَبۡلُغَ فَاهُ وَمَا هُوَ بِبَالِـغِهٖ‌ؕ وَمَا دُعَآءُ الۡكٰفِرِيۡنَ اِلَّا فِىۡ ضَلٰلٍ‏ 14   وَلِلّٰهِ يَسۡجُدُ مَنۡ فِى السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِ طَوۡعًا وَّكَرۡهًا وَّظِلٰلُهُمۡ بِالۡغُدُوِّ وَالۡاٰصَالِ ۩‏ 15 قُلۡ مَنۡ رَّبُّ السَّمٰوٰتِ وَالۡاَرۡضِؕ قُلِ اللّٰهُ‌ؕ قُلۡ اَفَاتَّخَذۡتُمۡ مِّنۡ دُوۡنِهٖۤ اَوۡلِيَآءَ لَا يَمۡلِكُوۡنَ لِاَنۡفُسِهِمۡ نَفۡعًا وَّلَا ضَرًّا‌ؕ قُلۡ هَلۡ يَسۡتَوِى الۡاَعۡمٰى وَالۡبَصِيۡرُ ۙ اَمۡ هَلۡ تَسۡتَوِى الظُّلُمٰتُ وَالنُّوۡرُ ۚ اَمۡ جَعَلُوۡا لِلّٰهِ شُرَكَآءَ خَلَقُوۡا كَخَلۡقِهٖ فَتَشَابَهَ الۡخَـلۡقُ عَلَيۡهِمۡ‌ؕ قُلِ اللّٰهُ خَالِـقُ كُلِّ شَىۡءٍ وَّهُوَ الۡوَاحِدُ الۡقَهَّارُ‏ 16   اَنۡزَلَ مِنَ السَّمَآءِ مَآءً فَسَالَتۡ اَوۡدِيَةٌۢ بِقَدَرِهَا فَاحۡتَمَلَ السَّيۡلُ زَبَدًا رَّابِيًا‌ ؕ وَمِمَّا يُوۡقِدُوۡنَ عَلَيۡهِ فِى النَّارِ ابۡتِغَآءَ حِلۡيَةٍ اَوۡ مَتَاعٍ زَبَدٌ مِّثۡلُهٗ‌ ؕ كَذٰلِكَ يَضۡرِبُ اللّٰهُ الۡحَـقَّ وَالۡبَاطِلَ ؕ  فَاَمَّا الزَّبَدُ فَيَذۡهَبُ جُفَآءً‌‌ ۚ وَاَمَّا مَا يَنۡفَعُ النَّاسَ فَيَمۡكُثُ فِى الۡاَرۡضِ‌ؕ كَذٰلِكَ يَضۡرِبُ اللّٰهُ الۡاَمۡثَالَؕ‏ 17   لِلَّذِيۡنَ اسۡتَجَابُوۡا لِرَبِّهِمُ الۡحُسۡنٰىؔ‌ؕ وَالَّذِيۡنَ لَمۡ يَسۡتَجِيۡبُوۡا لَهٗ لَوۡ اَنَّ لَهُمۡ مَّا فِى الۡاَرۡضِ جَمِيۡعًا وَّمِثۡلَهٗ مَعَهٗ لَافۡتَدَوۡا بِهٖؕ اُولٰۤٮِٕكَ لَهُمۡ سُوۡۤءُ الۡحِسَابِ ۙ وَمَاۡوٰٮهُمۡ جَهَـنَّمُ‌ؕ وَبِئۡسَ الۡمِهَادُ‏ 18   اَفَمَنۡ يَّعۡلَمُ اَنَّمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ مِنۡ رَّبِّكَ الۡحَـقُّ كَمَنۡ هُوَ اَعۡمٰىؕ اِنَّمَا يَتَذَكَّرُ اُولُوا الۡاَلۡبَابِۙ‏ 19   الَّذِيۡنَ يُوۡفُوۡنَ بِعَهۡدِ اللّٰهِ وَلَا يَنۡقُضُوۡنَ الۡمِيۡثَاقَۙ‏ 20  وَالَّذِيۡنَ يَصِلُوۡنَ مَاۤ اَمَرَ اللّٰهُ بِهٖۤ اَنۡ يُّوۡصَلَ وَيَخۡشَوۡنَ رَبَّهُمۡ وَ يَخَافُوۡنَ سُوۡۤءَ الۡحِسَابِؕ‏ 21   وَالَّذِيۡنَ صَبَرُوا ابۡتِغَآءَ وَجۡهِ رَبِّهِمۡ وَاَقَامُوا الصَّلٰوةَ وَاَنۡفَقُوۡا مِمَّا رَزَقۡنٰهُمۡ سِرًّا وَّعَلَانِيَةً وَّيَدۡرَءُوۡنَ بِالۡحَسَنَةِ السَّيِّئَةَ اُولٰۤٮِٕكَ لَهُمۡ عُقۡبَى الدَّارِۙ‏ 22   جَنّٰتُ عَدۡنٍ يَّدۡخُلُوۡنَهَا وَمَنۡ صَلَحَ مِنۡ اٰبَآٮِٕهِمۡ وَاَزۡوَاجِهِمۡ وَذُرِّيّٰتِهِمۡ‌ وَالۡمَلٰٓٮِٕكَةُ يَدۡخُلُوۡنَ عَلَيۡهِمۡ مِّنۡ كُلِّ بَابٍ‌ۚ‏ 23  سَلٰمٌ عَلَيۡكُمۡ بِمَا صَبَرۡتُمۡ‌ فَنِعۡمَ عُقۡبَى الدَّارِؕ‏ 24   وَالَّذِيۡنَ يَنۡقُضُوۡنَ عَهۡدَ اللّٰهِ مِنۡۢ بَعۡدِ مِيۡثَاقِهٖ وَيَقۡطَعُوۡنَ مَاۤ اَمَرَ اللّٰهُ بِهٖۤ اَنۡ يُّوۡصَلَ وَيُفۡسِدُوۡنَ فِى الۡاَرۡضِ‌ۙ اُولٰۤٮِٕكَ لَهُمُ اللَّعۡنَةُ وَلَهُمۡ سُوۡۤءُ الدَّارِ‏ 25   اَللّٰهُ يَبۡسُطُ الرِّزۡقَ لِمَنۡ يَّشَآءُ وَيَقۡدِرُ‌ؕ وَفَرِحُوۡا بِالۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا ؕ وَمَا الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَا فِى الۡاٰخِرَةِ اِلَّا مَتَاعٌ‏ 26   وَيَقُوۡلُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَوۡلَاۤ اُنۡزِلَ عَلَيۡهِ اٰيَةٌ مِّنۡ رَّبِّهٖؕ قُلۡ اِنَّ اللّٰهَ يُضِلُّ مَنۡ يَّشَآءُ وَيَهۡدِىۡۤ اِلَيۡهِ مَنۡ اَنَابَ ‌ۖ ‌ۚ‏ 27   اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَتَطۡمَٮِٕنُّ قُلُوۡبُهُمۡ بِذِكۡرِ اللّٰهِ‌ ؕ اَلَا بِذِكۡرِ اللّٰهِ تَطۡمَٮِٕنُّ الۡقُلُوۡبُ ؕ‏ 28   اَلَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ طُوۡبٰى لَهُمۡ وَحُسۡنُ مَاٰبٍ‏ 29   كَذٰلِكَ اَرۡسَلۡنٰكَ فِىۡۤ اُمَّةٍ قَدۡ خَلَتۡ مِنۡ قَبۡلِهَاۤ اُمَمٌ لِّـتَتۡلُوَا۟ عَلَيۡهِمُ الَّذِىۡۤ اَوۡحَيۡنَاۤ اِلَيۡكَ وَ هُمۡ يَكۡفُرُوۡنَ بِالرَّحۡمٰنِ‌ؕ قُلۡ هُوَ رَبِّىۡ لَاۤ اِلٰهَ اِلَّا هُوَۚ عَلَيۡهِ تَوَكَّلۡتُ وَاِلَيۡهِ مَتَابِ‏ 30   وَلَوۡ اَنَّ قُرۡاٰنًا سُيِّرَتۡ بِهِ الۡجِبَالُ اَوۡ قُطِّعَتۡ بِهِ الۡاَرۡضُ اَوۡ كُلِّمَ بِهِ الۡمَوۡتٰى‌ ؕ بَلْ لِّلّٰهِ الۡاَمۡرُ جَمِيۡعًا ‌ؕ اَفَلَمۡ يَايۡــَٔسِ الَّذِيۡنَ اٰمَنُوۡۤا اَنۡ لَّوۡ يَشَآءُ اللّٰهُ لَهَدَى النَّاسَ جَمِيۡعًا ؕ وَلَا يَزَالُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا تُصِيۡبُهُمۡ بِمَا صَنَعُوۡا قَارِعَةٌ اَوۡ تَحُلُّ قَرِيۡبًا مِّنۡ دَارِهِمۡ حَتّٰى يَاۡتِىَ وَعۡدُ اللّٰهِ‌ ؕ اِنَّ اللّٰهَ لَا يُخۡلِفُ الۡمِيۡعَادَ‏ 31   وَلَـقَدِ اسۡتُهۡزِئَ بِرُسُلٍ مِّنۡ قَبۡلِكَ فَاَمۡلَيۡتُ لِلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا ثُمَّ اَخَذۡتُهُمۡ‌ فَكَيۡفَ كَانَ عِقَابِ 32 ‏   اَفَمَنۡ هُوَ قَآٮِٕمٌ عَلٰى كُلِّ نَفۡسٍۢ بِمَا كَسَبَتۡ‌ۚ وَجَعَلُوۡالِلّٰهِ شُرَكَآءَ ؕ قُلۡ سَمُّوۡهُمۡ‌ؕ اَمۡ تُنَـبِّـئُــوْنَهٗ بِمَا لَا يَعۡلَمُ فِى الۡاَرۡضِ اَمۡ بِظَاهِرٍ مِّنَ الۡقَوۡلِؕ بَلۡ زُيِّنَ لِلَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا مَكۡرُهُمۡ وَصُدُّوۡا عَنِ السَّبِيۡلِ‌ؕ وَمَنۡ يُّضۡلِلِ اللّٰهُ فَمَا لَهٗ مِنۡ هَادٍ‏ 33   لَهُمۡ عَذَابٌ فِى الۡحَيٰوةِ الدُّنۡيَا‌ وَلَعَذَابُ الۡاٰخِرَةِ اَشَقُّ‌ ۚ وَمَا لَهُمۡ مِّنَ اللّٰهِ مِنۡ وَّاقٍ‏ 34   مَثَلُ الۡجَـنَّةِ الَّتِىۡ وُعِدَ الۡمُتَّقُوۡنَ‌ ؕ تَجۡرِىۡ مِنۡ تَحۡتِهَا الۡاَنۡهٰرُ‌ ؕ اُكُلُهَا دَآٮِٕمٌ وَّظِلُّهَا‌ ؕ تِلۡكَ عُقۡبَى الَّذِيۡنَ اتَّقَوْا‌ ‌ۖ  وَّعُقۡبَى الۡكٰفِرِيۡنَ النَّارُ‏ 35   وَالَّذِيۡنَ اٰتَيۡنٰهُمُ الۡكِتٰبَ يَفۡرَحُوۡنَ بِمَاۤ اُنۡزِلَ اِلَيۡكَ‌ وَمِنَ الۡاَحۡزَابِ مَنۡ يُّـنۡكِرُ بَعۡضَهٗ‌ؕ قُلۡ اِنَّمَاۤ اُمِرۡتُ اَنۡ اَعۡبُدَ اللّٰهَ وَلَاۤ اُشۡرِكَ بِهٖؕ اِلَيۡهِ اَدۡعُوۡا وَاِلَيۡهِ مَاٰبِ‏ 36   وَكَذٰلِكَ اَنۡزَلۡنٰهُ حُكۡمًا عَرَبِيًّا‌ ؕ وَلَٮِٕنِ اتَّبَعۡتَ اَهۡوَآءَهُمۡ بَعۡدَمَا جَآءَكَ مِنَ الۡعِلۡمِۙ مَا لَـكَ مِنَ اللّٰهِ مِنۡ وَّلِىٍّ وَّلَا وَاقٍ‏ 37   وَلَقَدۡ اَرۡسَلۡنَا رُسُلًا مِّنۡ قَبۡلِكَ وَ جَعَلۡنَا لَهُمۡ اَزۡوَاجًا وَّذُرِّيَّةً ‌ ؕ وَمَا كَانَ لِرَسُوۡلٍ اَنۡ يَّاۡتِىَ بِاٰيَةٍ اِلَّا بِاِذۡنِ اللّٰهِ‌ ؕ لِكُلِّ اَجَلٍ كِتَابٌ‏ 38   يَمۡحُوۡا اللّٰهُ مَا يَشَآءُ وَيُثۡبِتُ ‌ۖ ‌ۚ وَعِنۡدَهٗۤ اُمُّ الۡكِتٰبِ 39 ‏   وَاِنۡ مَّا نُرِيَـنَّكَ بَعۡضَ الَّذِىۡ نَعِدُهُمۡ اَوۡ نَـتَوَفَّيَنَّكَ فَاِنَّمَا عَلَيۡكَ الۡبَلٰغُ وَعَلَيۡنَا الۡحِسَابُ 40    اَوَلَمۡ يَرَوۡا اَنَّا نَاۡتِى الۡاَرۡضَ نَـنۡقُصُهَا مِنۡ اَطۡرَافِهَا ؕ‌ وَاللّٰهُ يَحۡكُمُ لَا مُعَقِّبَ لِحُكۡمِهٖ‌ؕ وَهُوَ سَرِيۡعُ الۡحِسَابِ‏ 41  وَقَدۡ مَكَرَ الَّذِيۡنَ مِنۡ قَبۡلِهِمۡ فَلِلّٰهِ الۡمَكۡرُ جَمِيۡعًا‌ؕ يَعۡلَمُ مَا تَكۡسِبُ كُلُّ نَفۡسٍؕ وَسَيَـعۡلَمُ الۡـكُفّٰرُ لِمَنۡ عُقۡبَى الدَّارِ‏ 42   وَيَقُوۡلُ الَّذِيۡنَ كَفَرُوۡا لَسۡتَ مُرۡسَلًا‌ ؕ قُلۡ كَفٰى بِاللّٰهِ شَهِيۡدًۢا بَيۡنِىۡ وَبَيۡنَكُمۡۙ وَمَنۡ عِنۡدَهٗ عِلۡمُ الۡكِتٰبِ‏ 43

Save Bookmark

Cancel

Save

Find

Bookmark is already saved

Close

Bookmark is saved

Something went wrong

Bookmark is deleted

Are you sure you want delete

Try Again

Delete

Invalid email. Kindly try again!

Developed By: Digitalmx